Norsk spill vant prestisjepris

Nyhetsartikkel – Anders W. Letnes

Det norske spillet My Child Lebensborn gikk av med seieren i kategorien Game Beyond Entertainment under årets BAFTA Game Awards. Prisen omtales som den gjeveste under utdelingen.

Et konseptbilde fra My Child Lebensborn med karakteren Klaus. Foto: Teknopilot

– Dette er helt uvirkelig! Vi syntes det var en ære å bli nominert. Men å vinne er jo helt fantastisk, sier Elin Festøy, kreativ leder på spillet, til NRK.

Utdelingen foregikk torsdag forrige uke. BAFTA, eller The British Academy of Film and Televison Arts, er en britisk veldedighetsorganisasjon som fremmer kunst. I tillegg til prisutdelinger innen film, TV og spill, så har BAFTA forelesninger, workshops og ulike stipendiat verden over.

NRK omtaler Game Beyond Entertainment både som «storkategorien» og «den gjeveste prisen» under BAFTA Game Awards. Riktignok har den kun vært utdelt et år tidligere, men da ble den vunnet av Hellblade: Senua’s Sacrifice. Sistnevnte har en Metascore på 81, og 9/10 på Steam etter 20 338 stemmer. Altså er My Child Lebensborn i godt selskap. Også The Guardian omtaler prisen som prestisjefylt, fordi den går til spill med viktige politiske og sosiale budskap.

My Child Lebensborn

Årets vinner har nettopp et slikt budskap. Handlingen finner sted etter andre verdenskrig. I spillet adopterer man et barn som er født av en norsk kvinne og en tysk soldat. Etter krigen ble slike barn behandlet dårlig på grunn av sitt opphav. Mange slet med underernæring, både i fosterhjem og på grunn av måten de ble behandlet på i nærmiljøet, skriver spillskaperen på spillets hjemmeside.

Samtale med Karin med tre vanskelige svaralternativer. Svarene vil påvirke barnet. Foto: Teknopilot

I My Child Lebensborn inntar man foreldrerollen for enten Karin eller Klaus, og må hjelpe barnet gjennom en utfordrende periode i livet. Målet er at de skal komme seg gjennom denne perioden på best mulig vis. Man må hjelpe barnet med vanlige ting som å bade eller spise. Samtidig må man svare på vanskelige spørsmål om hat, mobbing og arv. Hva man svarer påvirker barnets personlighet, og man stilles ovenfor mange tøffe valg. Spillet er basert på ekte hendelser.

My Child Lebensborn er et mobilspill, og ble utgitt mai 2018. Ifølge spillets hjemmeside varer det rundt 5 timer. Det finnes til både Android og iOS – i hvert fall i store deler av verden. Riktignok ble spillet fjernet fra Google Play i Tyskland, Frankrike, Østerrike og Russland. Dette skjedde 1. april, og inntil videre vet spillutviklerne fortsatt lite om årsaken.

– Den eneste informasjonen vi har fått er at det er kontroversielt innhold. Spillet har jo vært oppe lenge, så vi forstår ikke hva som er annerledes nå. Vi skal ta prosessen videre og finne ut hva som skjer, sier Elin Festøy til NRK.

Samarbeid mellom to norske studioer

Spillet ble til gjennom et samarbeid mellom Teknopilot og Sarepta Studio. Teknopilot beskriver seg selv som et produksjonsselskap som utforsker «immersive and interactive storytelling». De holder til i Hamar. Tidligere har de jobbet med både filmer, spill og interaktive medier.

Sarepta holder også til i Hamar, og ble opprettet i 2010. De ønsker å utvikle atmosfæriske og tankevekkende spill. I 2014 slapp de sitt første spill, Shadow Puppeteer. For tiden jobber de med Thalassa, en psykologisk thriller i mysteriesjangeren, som kommer til konsoll, PC og VR.

Hvorfor så lite oppmerksomhet i media?

I Dagens Næringsliv gratulerer kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande My Child Lebensborn med seieren. Samtidig skriver hun at det skjer «under radaren», og at det er viktig at flere får øynene opp for det norske spillmiljøet.

Skei Grande omtaler seg selv som «dataspillministeren» i innlegget, og lover at det skal lages en dataspillstrategi. Denne skal se nærmere på spillbransjen og -politikken. Dessuten oppfordrer hun alle til å «bli flinkere til å feire den norske spillkulturen.» Skei Grande spør seg også:

- Når vi vet at dataspill er et av verdens mest innbringende kulturprodukt, og hver tredje nordmann spiller hver eneste dag, hvorfor skaper ikke det større blest?

Det er et godt spørsmål. Og det er faktisk ikke første gangen et norsk spill vinner BAFTA. I 2014 vant Size DOS Matter. Men, som spillnettstedet Pressfire poengterer, har ingen norske filmer vunnet BAFTA før. Allikevel skjer seieren «under radaren», som Skei Grande uttrykker det.

På bloggen Alle Kan Spille, skriver forfatter av boka ved samme navn, Martin Bergesen, om den manglende oppmerksomheten rundt seieren. Blant annet trekker han frem at det blir nyhetssaker rundt norske Oscar-kandidater, men at ingen skrev om en faktisk BAFTA-nominasjon til et norsk spill.

- Der norske mediehus frem til 2015 bød på mye godt og variert kulturstoff om spill, dekkes spillene nå først og fremst som problem, fenomen eller forbruksvare, skriver Bergesen.

Poenget hans er at spillene nå er så viktige for så mange, og at spill er blitt så stort, at man ikke lenger kan dekke det som en kuriositet. Allikevel mener han dette skjer i norske medier. Ifølge Bergesen har selv My Child Lebensborn blitt dekket mer i internasjonale medier enn i norske. Og på grunn av tematikken burde det vært lett å skrive om selv før BAFTA-prisen.

- Å ikke forstå spillene er å gå glipp av en helt essensiell del av sin egen samtid. I 2019 burde de ikke lenger ta folk på senga, men det gjør de, gang på gang, skriver Bergesen.

Avslutningsvis oppfordrer han til en bedre dekning. Kanskje kan BAFTA-seieren bidra til dette. Kanskje kan det som virker som en engasjert «dataspillminister» bidra til det. Uansett tar Teknopilot og Sarepta med seg Norges andre BAFTA fra London.