Kildeutvalget foreslår endringer til Vær Varsom-plakaten

Nyhetsartikkel - Hanna Nicholas

Tirsdag 5. november la Norsk Presseforbund frem en rapport om kildebruk i norske medier. Rapporten er utarbeidet av et utvalg oppnevnt av forbundet, og inneholder flere endringsforslag til Vær varsom-plakaten (VVP).

Vær varsom-plakaten er sentrale etiske retningslinjer for norsk presse og ble først vedtatt i 1936 av Norsk Presseforbund.

Foto: Tim Mossholder/Unsplash

Utvalget viser til store variasjoner i det etiske arbeidet i presse-Norge, og mener flere av punktene på VVP er uklare eller mangelfulle. Rapporten foreslår seks endringer til plakaten. Blant disse er en tydeliggjøring av premissene i en intervjusituasjon, behandlingen av urutinerte kontra rutinerte kilder, og føringer rundt bruken av anonyme kilder. 

Rapporten anbefaler også at dagens sitatpraksis bør innstrammes, og tydeligere rammer rundt sitatsjekk. 

-Vi foreslår ikke enorme endringer, men heller å leve opp til idealene pressen allerede påstår at vi har, sier utvalgsleder Sven Egil Omdal til Journalisten.

Ikke et isolert problem

Utvalget ble nedsatt i etterkant av VGs dekning av Vulkan-saken, og avisens håndtering av Sofie Bakkemyr. Kildeutvalgets rapport innledes med en gjengivelse av marskvelden da VG la frem sin interne evaluering over feilgrep i saken. Prologen forteller at det allerede samme kveld dukket opp spørsmål om Norsk Presseforbund ville foreta en uavhengig granskning. Generalsekretær i forbundet, Elin Floberghagen, valgte i stedet å ta initiativ til en større undersøkelse av den norske pressens rutiner for kildebruk. Det var mange som mente at håndteringen av Vulkan-saken ikke var et isolert problem forbeholdt VG. 

– VG-saken utløste en stor selvransakelse hos mange. Noen sa dette bare var dårlig håndverk fra VG sin side, men de fleste sa at de hadde gått i seg selv og spurt seg om de var sikre på at dette ikke kunne skjedd hos dem. Og svaret var nei, det var de ikke sikre på, sier Omdal til Journalisten.

Store variasjoner og dårlig opplæring

Rapporten, som ble utarbeidet med innspill fra medieaktører og ulike kilder som mediene bruker, viser store variasjoner av sitat- og kildebruk i presse-Norge. Det fremgår at noen redaksjoner har skriftlige husregler, mens andre ikke har klare rutiner for slikt, eller har forsømt det interne reglementet. Utvalget mener at det virker som om mye av redaksjonens presseetiske arbeid jobbes med individuelt. 

«Etter et stort antall intervjuer med journalister, redaktører og både uerfarne og erfarne kilder, sitter utvalget igjen med et inntrykk av at presseetikken på flere områder er blitt tilnærmet individualisert. Selv i én og samme redaksjon kan variasjonene være store, selv om alle holder seg innenfor det rammeverket som Vær Varsom-plakaten er. Det er vårt inntrykk at mange journalister ikke vet hvordan selv nære kolleger klargjør premissene, avtaler sitatsjekk eller forholder seg til anonyme kilder», står det i rapporten.

I rapporten fremgår det også at vekslende opplæring av nyansatte og vikarer også har skyld i presseetiske svakheter innad i redaksjonen. 

– Svak opplæring og svake føringer fra redaktørene betyr også at de nye som kommer til i redaksjonen selv utvikler sin personlige stil. Det kan være de tar med seg stilen fra der de kom fra. Dermed kan man ikke være sikker på at reglene blir fulgt, selv av en redaksjon som har egne regler, sier Omdal til Journalisten.

Utvalget skriver også at det presseetiske arbeidet må være en grunnleggende del av redaktørens ansvar, og at det er den enkelte redaktør som må stå for oppfølgningen av dette. 

«Det må være en naturlig og sentral del av redaktøransvaret å sørge for at redaksjonen vet hvilke normer som gjelder, og at disse følges. På samme måte som en hvilken som helst industribedrift sørger for at nyansatte kan betjene verktøyene de skal benytte, bør opplæring i redaksjonens etiske regelverk for nye, fast ansatte journalister og vikarer og faste frilansere være en selvfølge,» skriver utvalget i sin rapport. 

På Norsk Presseforbunds nettsider oppgis det at Presseforbundets styre vil vurdere hvordan rapporten skal tas videre i slutten av november, og at Elin Floberghagen oppfordrer til debatt om anbefalingene før den tid.