Framtidens journalistikk

Nyhetsartikkel – Anders W. Letnes

Reuters Institute har sluppet sin rapport om viktige medietrender som vil påvirke bransjen i 2019. Ifølge denne vil vi i år se den største nedbemanningen av journalister på mange år.

Reuters spår dystre tider for journalistikken, men pressen stopper ikke enda.

Tre trender truer journalistikken

Reuters Institute for the Study of Journalism, en del av University of Oxford, har sluppet sin årlige rapport om medietrender. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse blant 200 ledere i mediebransjen. Som mange andre spår Instituttet hardt vær for journalistikken. I 2019 vil vi se spesielt tre trender. Falsk informasjon vil fortsette å undergrave demokratiet. Journalismen vil fortsette å svekkes på grunn av fallende reklameinntekter. Flere vil ty til abonnementsløsninger, men samtidig oppleve at slike løsninger er problematiske. Disse tre trendene vil føre til den største nedbemanningen av journalister på mange år, ifølge rapporten. Dette vil videre svekke journalistikkens evne til å fungere som vaktbikkje ovenfor populistiske politikere og mektige næringslivsledere.

Selv om dette gir et mørkt bilde av framtiden, så er instituttet mer håpefulle i konklusjonen. For både pressen og plattformer som Facebook, vil 2019 handle mye om å gjenvinne tillit. Spredningen av falske nyheter og annen feilaktig eller misvisende informasjon har nemlig skadet ryktet til både plattformer og pressen. Bedre merking vil gjøre det lettere å skille nyheter fra rykter og oppspinn, og dessuten har plattformeierne bidratt med algoritmer som i større grad skal filtrere vekk falske nyheter. Riktignok vil ikke dette løse problemene over natta.

Flere betalingsmurer og nye løsninger

I 2019 vil man se et skifte mot flere abonnentsløsninger eller at leserne på et eller annet vis betaler for journalistikken. Dette vil kunne senke antallet klikksaker, som instituttet skriver at har vært med på å senke journalistikkens verdi de siste årene. De ser positivt på ulike nyhetstjenester og apper som fra starten av bygger nære relasjoner til sine lesere.

Journalisten.no har også en sak om medietrender 2019. Ann Axelson i Schibsted trekker frem Svenska Dagbladet som eksempel på en avis som har jobbet mye med å forstå hva leserne sine vil betale for. Slikt blir viktig fremover, mener hun. Medieforsker Jens Barland påpeker at det må være en balanse mellom det populære, som bygger relasjoner til publikum, og ”den klassiske nyhetsjournalistikken”.

Abonnentsløsninger og betalingsmurer er riktignok ikke uproblematiske. Reuters-instituttets forskning viser at mange brukere vegrer seg for å betale for nyheter, og spesielt når mange av dem er dyrere enn et Netflix- eller Spotify-abonnement. De frykter at dette vil gi folk enda en grunn til å ikke lese nyheter. I tillegg pekes det på at slike løsninger i ytterste konsekvens kan føre til at bare rike personer betaler for journalistikk av høy kvalitet, noe som videre kan svekke demokratiet. Rapporten nevner at flere kanskje vil ta i bruk en form for ”ad-blocker” som kan komme seg forbi betalingsmurer.  

En annen utvikling man kanskje vil se mer av i 2019 er tilbud som slår sammen abonnementer. Eksempler på dette er abonnement på Amazon Prime og The Washington Post i en pakkeløsning. Dessuten skal kanskje Apple prøve seg på en Spotify-variant for nyheter. De har nemlig kjøpt en app som heter Texture, hvor man kan lese ubegrenset antall artikler fra ulike kilder for 10 $ i måneden. Samtidig frykter flere i bransjen at dette vil kannibalisere eksisterende betalingsløsninger.

Donasjoner trekkes frem som en mulighet for inntjening. The Guardian får ros for sin modell: gratis nettavis, men med en stående invitasjon til å donere en sum om man liker det man leser. Ellers annonserte Facebook forrige uke at de skal bruke 300 millioner dollar på å støtte lokaljournalistikk de neste tre årene, skriver CNN.

Kunstig intelligens kan bli synligere

Reuters-rapporten peker også på hvordan den teknologiske utviklingen kommer til å påvirke journalistikken fremover. Kunstig intelligens trekkes frem, og 78 % av respondentene mener det er et viktig felt å investere i for å kunne møte kommende utfordringer. Samtidig sier 85 % at investering i flere journalister og redaktører er viktig. Altså frykter ikke disse bransjerepresentantene at robotjournalister tar over med det første.

Kunstig intelligens vil bli mer synlig i 2019, ifølge Reuters-rapporten. Gjennom maskinlæring blir algoritmer smartere og smartere, og dette vil kunne brukes til å utvikle innhold som er skreddersydd for leserne, og dessuten gjøre at tjenester kan komme med bedre anbefalinger til saker. Eksempelvis gjelder dette nyhetsapper som foreslår saker fra ulike kilder basert på interesser og vaner.  

Et annet område hvor kunstig intelligens vil bli brukt er såkalt robotjournalistikk. Dette er nyhetssaker som skrives automatisk av dataprogrammer. Fenomenet er riktignok ikke nytt, og rapporten nevner automatisk genererte saker om hvor mye bedrifter tjener som et eksempel. Andre eksempler er programmer som oversetter nyheter automatisk. Ifølge rapporten har Associated Press et mål om å ha 40 000 automatiske saker innen året er omme.

I fjor fikk Nynorsk pressekontor 800 000 kr. i støtte for å utvikle en oversetterrobot. Den skal automatisk oversette saker fra bokmål til nynorsk. Målet er å beskytte nynorsk som mediespråk, og øke likestillingen mellom de to, skriver journalisten.no.  

Forrige uke omtalte journalisten.no Adresseavisens ”boligrobot”. Den baserer seg på informasjon om boliger, finner bilder på Google street view, og skriver automatiserte saker. Eksempelvis om en bolig som er blitt solgt. Utviklingsredaktøren i Adresseavisen peker på at ”medarbeideren” kan skrive flere hundre saker på kort tid. Han peker også på at roboten ikke skal stjele journalistenes jobber, men gjør det lettere å bruke tid på de sakene som ikke kan automatiseres.

 I sin bok ”Machine, Platform, Crowd”, om hvordan teknologisk utvikling endrer økonomien, mener McAfee og Brynjulfsson, to professorer ved MIT, at algoritmer og kunstig intelligens i stor grad kan ta over for menneskelige eksperter på mange områder. Imidlertid påpeker de at selv om kunstig intelligens til stadighet blir smartere, så forstår fortsatt ikke maskinene hvordan det er å være et menneske. Dermed tviler forfatterne på at maskiner kommer til å skrive gode romaner i nærmeste fremtid. I stor grad vil også dette gjelde den gode journalistikken. 

Som med boligroboten kan maskinene riktignok hjelpe journalistene i deres arbeid, og dessuten frigjøre tid. Dette er et annet bruksområde for kunstig intelligens, står det i Reuters-rapporten. Algoritmene er nemlig mye flinkere enn mennesker på å pløye gjennom store mengder data på kort tid. Et eksempel på et slikt verktøy er et som leser gjennom millioner av tweets på utkikk etter uvanlige mønstre. Reuters nyhetsbyrå bruker kunstig intelligens til å lese gjennom store mengder data og foreslå ideer til saker. Ifølge rapporten vil slik bruk av kunstig intelligens øke i 2019.

Reuter-rapporten spår altså dystre tider for journalistikken, men er ikke helt uten håp. Både kreative løsninger og teknologi vil kunne bidra til både fungerende forretningsmodeller og god journalistikk også i årene fremover.