Fem hendelser som har preget nyhetsbildet i 2021
Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Nok et år er ved veis ende – og vi kan vel kanskje være enige om at det har vært enda et annerledes år. Koronapandemien har igjen preget de aller fleste og det aller meste. Men også andre hendelser har preget medieverdenen og nyhetsbildet i 2021. I denne artikkelen er det samlet fem hendelser fra i år, som det er verdt å se tilbake på. Hendelsene har fått internasjonal eller nasjonal oppmerksomhet – eller begge deler.
I 2021 har verden bevitnet en rekke hendelser som har preget medieverdenen og nyhetsbildet i 2021. Hendelsene har fått både internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Foto: Moritz Knöringer / Unsplash
Etter å ha vunnet et nervepirrende presidentvalg, ble Joe Bien tatt i ed som USAs 46. president i januar i år. Foto: Andrew Neel / Pexels
1. Joe Biden tatt i ed
Etter et nervepirrende presidentvalg i USA i november i fjor, hvor det tok flere dager å telle opp alle stemmene, var det presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris som vant valget med 81 268 924 stemmer. Onsdag 20. januar 2021, klokken 18 norsk tid, overtok Joe Biden formelt makten og ble tatt inn i ed som USAs 46. president. Rett før dette hadde også hele verden bevitnet et historisk øyeblikk: Kamala Harris ble tatt i ed som USAs første kvinnelige visepresident av høyesterettsdommer Sonia Sotomayor. Sammen med tidligere førstedame Michelle Obama og tidligere presidentkandidat Hillary Clinton, hadde Harris valgt innslag av fargen lilla i klesdrakten. Fargen signaliserte tverrpolitisk samarbeid, fordi når man blander partifargene rød og blå, så får man lilla. Etter edsavleggelsene, var det tid for Bidens innsettelsestale. Alle øyne og kameralinser var nå rettet mot Biden.
– La oss begynne på nytt. Lytte til hverandre igjen. Se hverandre. Respektere hverandre. Politikk trenger ikke å være en ukontrollert brann som ødelegger alt.
Slik startet Joe Biden sin første tale til folket som USAs president. Han lovet også å være en president for alle amerikanere, også for dem som ikke stemte på han. Avslutningsvis lovet Biden at nasjonen skal slå ned på koronapandemien. På dette tidspunktet hadde USA mistet like mange til viruset, som i hele andre verdenskrig.
— Nasri Atallah (@NasriAtallah) March 24, 2021
2. Containerskipet som ble en meme
«Ever Given» er navnet på et av de største containerskipene i verden. Den 23. mars i år, underveis fra Tanjung Pelepas i Malaysia til Rotterdam i Nederland, grunnstøtte skipet i Suezkanalen, som er en av verdens meste trafikkerte områder. Dette skapte store komplikasjoner, deriblant forsinkelser, særlig fordi det 400 meter lange og 59 meter brede containerskipet satt fast og blokkerte Suezkanalen i hele seks dager. Som nevnt er «Ever Given» blant de største containerskipene i verden, med kapasitet til å frakte 20 000 containere. Da ulykken tok sted, var 46 av containerne ombord adressert til Norge. Disse containerne var lastet med flere typer forbruksvarer som norske selskapet hadde bestilt hos sine leverandører i Kina, deriblant sykler, boblebad, bildekk, vinskap og ris.
Dramaet i Suezkanalen ble latterliggjort på sosiale medier, særlig på Twitter der det ble postet humoristiske videoer og bilder. Her ble det blant annet lagd og lagt ut memes, altså bilder eller korte videosnutter, man kanskje kan assosiere til hverdagen. Flere av disse memene tok for seg følelsen av å sitte fast i livet, eller på utmattende oppgaver man rett og slett ikke kan samle opp viljen til å fullføre. Andre påpekte den kolossale oppgaven de bittesmå gravemaskinene sto overfor når de skulle prøve å redde skipet.
3. Regjeringsskifte i Norge
I år var det også duket for stortingsvalg her til lands. På grunn av koronapandemien, ble også årets valg annerledes sammenliknet med de tidligere valgene. Selve stortingsvalget ble gjennomført fysisk, som vi er vant til, men noen endringer ble vedtatt. Valgkortene, som vanligvis blir sendt i posten i papirform, ble i år sendt til våre digitale postkasser. For første gang i norsk historie prøvde Valgdirektoratet ut en ny løsning: digitale valgkort.
Å vise reklamer på TV som fremmer politisk budskap er forbudt, men på nett finnes det ingen grenser for dette. Det betyr at politiske partier kan benytte seg av sosiale medier for å drive valgkamp. På grunn av pandemien og restriksjoner var det derfor flere politiske partier som førte digital valgkamp. I forbindelse med årets stortingsvalg skrev PRESSET. om at digital valgkamp kan påvirke hvordan vi stemmer.
Stortingsvalget 2021 ble gjennomført 13. september, og det var på denne dagen at alle stemmene ble talt opp. Valget resulterte i et regjeringsskifte, etter at Arbeiderpartier fikk flest stemmer, og ble dermed det største partiet på Stortinget. Jonas Gahr Støre ble utnevnt til Norge nye statsminister etter åtte år med Høyre i regjering og Erna Solberg som statsminister.
4. Forkjempere for ytringsfrihet vinner Nobels fredspris
I år var det hele 329 nominerte til Nobels fredspris. 8. oktober ble det kunngjort at det var journalistene Maria Ressa og Dmitri Muratov som skulle motta Nobels fredspris for innsatsen deres for ytringsfrihet i Filippinene og i Russland.
Den Norske Nobelkomiteens begrunnelse lyder som følgende: “[…] Nobels fredspris for 2021 skal gå til Maria Ressa og Dmitrij Muratov for deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og varig fred. Ressa og Muratov får prisen for sin modige kamp for ytringsfrihet i Filippinene og Russland. De er samtidig representanter for alle journalister som står opp for dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet har stadig trangere kår”.
Maria Ressa bruker ytringsfriheten til å avsløre maktmisbruk, voldsbruk og en autoritær utvikling i hjemlandet sitt Filipinnene. Hun har blitt forfulgt, truet på livet og fått utstedt en rekke arrestordre mot seg. I 2012 var hun med å etablere Rappler, som er et internettbasert mediehus for undersøkende journalistikk. Rappler har rettet kritisk søkelys på Duterte-regimets omstridte drapskampanje mot narkotika. Ressa og Rappler har også dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter, trakassere meningsmotstandere og manipulere det offentlige ordskiftet. Under sin nobeltale i Oslo rådhus 10. desember, benyttet Ressa muligheten til å ta et kraftig oppgjør med sosiale medier og Facebook. Her advarte hun mot sosiale medier, og hvordan de kan misbrukes.
– Sosiale medier er et dødelig spill om makt og penger.
Den andre vinneren er Dmitrij Andrejevitsj Muratov, som i en årrekke har forsvart ytringsfriheten i Russland under stadig mer krevende forhold. Han er også en av grunnleggerne av den uavhengige avisen Novaja Gazeta. Siden 1995 har han vært avisens sjefredaktør. Novaja Gazeta er den mest uavhengige og prinsipielt maktkritiske avisen i dagens Russland. Avisen har i flere år publisert kritiske artikler som avslører alt fra korrupsjon, politivold, urettmessige arrestasjoner og valgfusk til bruk av russiske militære styrker i og utenfor Russland.
Etter flere utsettelser, kunne det nye Munchmuseet endelig åpne dørene for publikum i oktober i år. Foto: Ingrid Martinussen / Unsplash
5. Åpning av det nye Munchmuseet
Det er snart over 20 år siden det for første gang ble foreslått å flytte Munchmuseet fra Tøyen i Oslo. I 2013 ble det gjort kjent at det hadde blitt enighet om å bygge et nytt Munch-museum i Bjørvika i Oslo, og 8. september 2015 var det klart for byggestart for nybygget. På denne dagen satte daværende kulturbyråd Hallstein Bjercke spaden i jorda og markerte at flere års politisk uenighet om Munchmuseets skjebne var over. Byggeperioden var antatt å strekke seg over fire år, og museet skulle etter planen åpne for publikum i 2020, men åpningen ble utsatt til høsten 2021.
Fredag 22. oktober i år hadde mennesker fra hele landet samlet seg i Bjørvika, for å bevitne at det nye Munchmuseet i Oslo endelig skulle åpne dørene for publikum. Klokken 17:00 gikk startskuddet for den offisiell åpning utenfor Munchmuseet, hvor både byrådsleder og kongepar var tilstede. Byrådsleder Raymond Johansen ønsket alle velkommen til feiring av det han kalte for en kunstskatt. Videre la han til at Munchs kunst er noe alle i Oslo eier sammen.
– Her skal vi følge oss velkommen og hjemme. Oslofolk i alle aldre og alle slags bakgrunner skal kunne være stolte av dette museet.
Dette var Kong Harald enig i. I sin tale sa han følgende:
– Munch er felleseie. Over hele verden lever mennesker som har et forhold til hans kunst. Han tilhører oss alle. Nå har Munch kommet hit til dette storslåtte bygget.
Etter talen sin, ba han dronning Sonja klippe over snoren og erklærte videre det nye Munchmuseet endelig for åpent.