En lederartikkel om 2020

Leder - Steffen Tomt

Et år er omme, verden er på bedringens vei, og vi alle håper på bedre tider i 2021 - så hvordan gikk det egentlig med mediene og deres sfære av samfunnet i året som snart er forbi? Hvilke hendelser har preget verdensmediene i størst grad, hvilke utviklinger har dukket opp, og ikke minst; hvordan har det gått?

Et år preget av turbulente tider, store utfordringer, tekniske problemer, og ikke minst en latterlig mengde med motgang - heldigvis er et nytt år snart rundt hjørnet si. Illustrasjon: Ylva Melby Berget / @ylviiis

Herrens år (les: ironi) 2020 har vært som et eget, lite tiår, presset inn i 12 måneder. Det har nærmest vært litt for mye å følge med på i nyhetene, og undertegnede har selv sittet klistret til de store nasjonale mediekanalene i den verste pandemi-perioden i mars måned, i stadig venting på nye oppdateringer. På mange måter har dette året blitt året hvor vi har gått fra å gjøre mest mulig på best mulig måte, til å heller fokusere på å bare få til noe – uavhengig av hvor lite eller smått det er snakk om.

Det har rett og slett ikke vært et enkelt år for noen av oss. Andre har taklet det surrealistiske med å leve i en pandemi på relativt velegnede måter, mens andre har igjen strevet mer. Men det er ikke bare vi som publikum som har hatt vårt å stri med dette året; verdens mediehus har ei heller hatt en enkel oppgave foran seg med 2020. Et vanvittig behov for å få kontinuerlige oppdateringer og korrekt informasjon førte til en massiv vekst i nyhetsartikler i mars hvor det mot månedsslutt hadde blitt produsert hele 140.000 norske nyhetsartikler om viruspandemien her i hjemlandet. Folk satt bokstavelig talt innestengt og limt fast til pc skjermen i håp om nye, og positiv informasjon (selv om det positivet uteble en god stund). Samtidig har også folks tillit til de norske mediehusene økt under koronakrisen, og gått opp fra fjorårets lavere nivå. To sider av samme sak, eller noe slikt?

Nedstengninger, permitteringer, og utfordringer

På den andre siden av det norske medielandskapet har kultursfæren hatt det tøft. Festivaler, konserthus, kinoer og kulturelle scener har falt som fluer etter hverandre, og det på tross av statlig støtte her og der (ikke at det var for mye å skryte av her). Norsk kino og den norske filmindustrien har som en del av filmindustrien verden over også hatt det ekstremt tøft. Permitteringer, produksjonspauser, og kulturelle goder som var ment for publikum forsvant i koronanattens mørke. Men strømmetjenestene derimot, de har virkelig trivdes med et hjemmeværende publikum som vi har blitt dette året. Disney+ kunne med stolthet meddele at de allerede av oktober hadde nådd rundt 73 millioner abonnementer, og redselen til de andre strømmetjenestene er nærmest til å ta å føle på. Med andre ord er ikke 2020 helt foruten gode nyheter – men det spørs hvordan man tolker det (som med alt annet).

Et turbulent år er straks omme (nesten litt på overtid). Foto: Ron / Unsplash

Et håp om et nytt år og nye tilstander

Ved å ikke lese seg opp på historien, er man som kjent dømt til å gjennomgå de samme feilene på nytt og på nytt. Så det kan være sunt å ta seg et ekstra godt blikk bakover i møte med det som straks er et helt nytt år for oss alle, for å ja, granske litt hvordan ting har vært. Det retrospektive blikket er som kjent en lyskaster man enkelt finner skjult klokhet med (eller hvordan det ordtaket en gang går). Et helt år uten sidestykke er uansett straks over, og det er lov å håpe om bedre tider – og i mellomtiden mens vi venter på disse bedre tidene, så er det vel ingenting som er bedre enn å lese litt om hvordan medieåret 2020 egentlig gikk for seg? Det syns nå hvert fall vi i redaksjonen.

Og med det så ønsker jeg, på vegne av hele den samlede redaksjonen, god lesning fra alle oss. Måtte denne årets siste utgave vekke interessen din, og bringe frem glemte ting fra et fullpakket året som kan ha gått hus forbi de aller fleste.

God lesning, god jul, og et riktig godt nytt år når det kommer, fra alle oss i PRESSET.
- Steffen Tomt, sjefredaktør