Nettrolling, sjikane og hets og et moderert kommentarfelt i nettaviser er sjeldent en velfungerende kombinasjon. Er det nettopp derfor flere norske nettaviser endrer og stenger deres lokale kommentarfelt?

Den offentlige meningsutveksling

«Den offentlige meningsutvekslingen er et grunnleggende kjennetegn ved et demokrati» skriver Ytringfrihetskommisjonen i deres NOU 2022:9. Det er ikke vanskelig å tenke seg fram til at kommentarfeltene i nettaviser er et sunnhetstrekk ved den norske offentligheten, og at de gir folk muligheten til å si sitt om ulike saker. Dagens kommentarfelt fungerer på sett og vis som den moderne, digitale agoraen, som overskrider både tid og rom. I nettavisenes lokale kommentarfelt er det som regel duket til meningsutveksling og diskusjon mellom klokken 07 og 00, med moderatorer og redaktører som dommere. Dette har lenge vært oppskriften på et godt regulert kommentarfelt, men de siste årene har det skjedd en endring. Nye teknologiske og samfunnsmessige trender har gjort det nødvendig for avisredaksjonene og avisstyrene å tenke nytt om kommentarfeltet.

Sosiale medier som ytringsplattform

Det er ingen tvil om at sosiale medier har blitt en av de viktigste plattformene hvor personer kan dele meningene sine. Det er ingen portvoktere som forhindrer brukere å kommentere, dele og reagere på innlegg – med unntak av plattformenes egne retningslinjer. Slike retningslinjer opererer også nettavisene med, uavhengig om de har fjernet kommentarfeltene eller flyttet debatten over på andre ytringsplattformer slik som Facebook og Instagram. Fellesnevnere er at kommentarer skal følge norsk lov, være saklige og forfatteren må bruke eget navn. Nettavisene skiller også ofte mellom forhånds- og ettermoderering.

VGs kommentarfelt er et nokså notorisk et. Ord som “nettroll”, “tastaturkrigere” og “nettkrigere” blir ofte brukt om de som kommenterer her. Årsaken til dette er ikke fordi VG nødvendigvis har slappere retningslinjer enn andre nettaviser, men kanskje heller fordi de rett og slett er landets største avis. I 2020 mottok VG i gjennomsnitt 4500 meninger og ytringer hver dag - hvor alle disse må sees over.

I et intervju i Journalisten.no, sier medieviter og professor i journalistikk ved OsloMet - storbyuniversitetet Karoline Andrea Ihlebæk at mediehusene har et juridisk ansvar for kommentarfeltet, enten det er på deres egen plattform eller på Facebook. Dette ansvaret står nedskrevet i den nye medieloven fra 2020, som beskrev hvordan redaksjonene skulle forholde seg til det brukergenererte innholdet i deres plattformer. I tillegg til det juridiske ansvaret, må redaksjonene også forsikre seg at innholdet er i tråd med det felles presseetiske regelverket slik det står i Vær varsom-plakaten.

Å holde kontrollen på alle kommentarene er ikke en enkel oppgave. Redaksjonene bruker store ressurser på å moderere det brukergenererte innholdet. Løsningen er ikke nødvendigvis å stenge deres lokale kommentarfelt, for så å la diskusjonen florere på Facebook, men det er en måte å moderere på som samtidig øker engasjementet rundt sakene. Istedenfor et isolert felt hvor meningsutvekslingen er ment å ta sted, er kommentarfelt i sosiale medier i langt større grad interaktive, som gjør at innholdet sprer seg og blir synlig for nye brukere. Det er også et poeng at en økende andel av befolkningen får nyhetene sine gjennom sosiale medier. Ifølge Mediebarometeret fra 2022, følger rundt halvparten av de mellom 16 og 24 tradisjonelle redaktørstyrte kilder for nyheter gjennom sosiale medier. Disse har aktivt tatt et valg om å følge mediehusenes Facebook-, Instagram-, og Tiktok-sider. Enda flere, rundt 62% av de mellom 16 og 24, leser de nyhetene som “dukker opp i feeden”, men som de ikke aktivt har fulgt selv. Dette kan tyde på at avisenes nyhetssaker har evnen til å nå ut til nye lesere når de befinner seg på sosiale medier.

Folkets kommentariat