Ungdom og sosiale medier – en mental og teknologisk utfordring

Artikkel - Claudia Caroline Bajek

Ungdom er storforbrukere av et kommunikasjonsmedium vi ikke kjenner de psykososiale konsekvensene av. Foto: Nathan Dumlao, unsplash.com.

Ungdom er storforbrukere av et kommunikasjonsmedium vi ikke kjenner de psykososiale konsekvensene av. Foto: Nathan Dumlao, unsplash.com.

Digitale sosiale medier er et relativt nytt felt for deling og kommunikasjon, og det er viktig å følge med på påvirkningen den har på ungdom og deres mentale helse. Stadige oppdateringer og utvikling av nye funksjoner gjør sosiale medier til et felt det kan være utfordrende å både forstå, og å gjøre forskning på.

Ungdomstiden er en periode i livet hvor store forandringer skjer, både i kroppen, ved selvbildet og, ikke minst, i sosiale relasjoner. De fleste av oss kan antakelig se tilbake på ungdomstiden med både nostalgi og gysninger. Men – de fleste av oss har ikke vokst opp i en verden med et flust av digitale sosiale medier. Hvordan påvirker tilføyelsen av enda et sted man må prestere, vokse i og vise seg frem på den psykiske helsen? Hva er egentlig de psykososiale konsekvensene? Dette er spørsmål det er vanskelig å svare på. Heldigvis øker bevisstheten rundt dette, og det gjøres stadig undersøkelser og ny forskning.

Sosiale medier er kommet for å bli, og det er viktig å være klar over effekten de kan ha på brukernes liv. En undersøkelse gjort av ungdom mellom 11 og 18 år fra skoler i Storbritannia ble nylig publisert i Clinical Child Psychology and Psychiatry. Tre hovedtemaer kom frem blant ungdommene: sosiale medier kan være årsak til depresjoner, de kan åpne for nye former for mobbing og trolling, og de kan være avhengighetsskapende (O’Reilly et al., 2018). Dette er urovekkende, og det er ingen tvil om at sosiale medier har endret ungdomstiden, med potensielt skadelige følger.  

Ungdom er storforbrukere av sosiale medier. Snap, Instagram og VSCO er kanskje blant de mest brukte applikasjonene — og ungdom vet hvordan de skal bruke dem. Begrepet ”finsta”, for eksempel, brukes om private Instagramkontoer med en liten gruppe følgere bestående av kun nære venner. Her deler ungdom, som oftest jenter, bilder de ellers ikke ville delt på sin offentlige profil. Det er unektelig et stort press på denne gruppen, med et jag etter å opprettholde en viss standard i profilene sine.

Debatten om sosiale medier er aktuell, parallelt med debatten om mental helse. Kanskje det er på tide å se sammenhengen mellom disse to i større grad enn vi har gjort før? Å snakke om noe og å åpne for meninger, erfaringer og løsninger er et steg i rett vei. Forhåpentligvis fører veien til forståelse og forsvarlig bruk, som ikke skader noen.

Kilde: O’Reilly et al. https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1359104518775154