Interaktiv verden - "Bandersnatch" og effekten av interaktivitet
Artikkel - Steffen Tomt
28. Desember 2018 vil enten bli husket som et av de største vendepunktene innenfor moderne underholdning, film og tv-narrativer, eller bli stående igjen som enda en feilaktig bedømmelse - Dette var nemlig datoen den dystopiske Netflix serien Black Mirror debuterte sitt største verk noensinne; “Bandersnatch”.
Black Mirror debuterte med sin første og eneste episode av sesong fem med “Bandersnatch” 28. Desember 2018. Foto: Charles Deluvio / unpslash.com
“Bandersnatch” debuterte som den første og eneste episoden i den femte sesongen av den berømte og mørke serien Black Mirror som har tatt streaming-verden med storm. Det som gjør “Bandersnatch” spesiell, er nemlig valgmulighetene - det er en av de aller største satsningene Netflix har gjort innenfor området med interaktive film- og tv-narrativer noensinne.
Episoden bryter med det tradisjonelle tidsspennet på rundt én times tid for en enkelt episode, og strutter stolt med hele 1 time og 30 minutter lang spilletid, men som i realiteten føles ut som en evighet. Det er tross alt du, som seer, som bestemmer utfallet av episoden og hele det samlede hendelsesforløpet. Valgene man blir møtt med dukker opp i raske glimt nederst på skjermen, og velger man å ikke delta aktivt, tar episoden deg tilbake til starten. Det hele er en surrealistisk opplevelse, der vi som publikum, forbrukere og seere for første gang på mange tiår opplever mulighetene til å selv styre det narrative forløpet i underholdningen vår.
Tendensen for interaktivet i forhold til film- og tv-narrativer strekker seg langt tilbake i tid, helt tilbake til 1993 med Bob Bejans interaktive kortfilm “I’m You’re Man'“ for å introdusere den interaktive kontroll-sticken i Loews Theater’s Interactiv Cinema teknologi. Dette ga publikum muligheten for å selv kunne velge det narrative forløpet i kortfilmen, en relativt stor forandring innad i kino-underholdning på 90-tallet.
Der Black Mirror nå tar steget med interaktivitet virkelig inn i den moderne strømme-verden, oppstår det også komplikasjoner. Hva slags effekt har dette på oss som seere? Hvordan forvaltes og lagres svarene til publikum, og til hvilken hensikt brukes denne informasjonen videre? Dette er alle spørsmål man kan stilles seg i lys av denne nye utvikling i strømme-verden, spesielt med tanke på de nye endringene i personvernloven som PRESSET. har meldt om tidligere. De negative sidene ved denne endringen i underholdningen vår kan vise seg å være mange og personvern-overskridende, men hvordan påvirker dette vår sosiale forståelse av narrativer og historiefortellinger?
Som journalist David Streitfeld poengterer i artikkelen sin til The Independent har Netflix og produsentene bak Black Mirror nå i all realitet skapt et stemmeapparat, hvor alle valgene vi som publikum tar under episoden kan benyttes til å forme fremtidens film- og tv-narrativer. Motivasjonen til både Netflix og produsentene bak Black Mirror ligger mye i hvordan strømme-tjeneste hele tiden higer etter et ønske om å fornye seg. Streitfeld understreker også ironien i det hele;
“Since Black Mirror is always full of tricks, it’s perhaps inevitable that “Bandersnatch” undermines the whole notion of interactivity. The viewer is asked whether a murder should be committed, and if the answer is yes, there is a further decision: Bury the body or chop it up? It’s not much of a choice, which is of course the joke.”
Den velkjente bakgrunnen til serien Black Mirror. Foto: pixabay.com
Hvorvidt publikum selv ønsker en fremtid med interaktive film- og tv-narrativer er enda ikke sikkert, ei heller klart. I en underholdningsverden der vi som publikum er blidt mer enn vant til å lene oss tilbake og la underholdningen utspille seg selv, er kanskje et krav om interaktivitet en nødvendig og ønsket endring, men også kanskje en katalysator som skaper større problemer enn muligheter for strømme-tjenestene selv. Det eneste vi vet med sikkerhet er at interaktive film og tv-serier skaper nettopp dette; interaktivitet.