Artikkel - Scott Sjøstrøm

Dokumentaren om Cambridge Analytica viser på mange måter baksidene ved sosiale medier. Innhenting av personlig data gir kyniske politikere et umoralsk fortrinn i kampen om makt.

Morgenen 9. november 2016 vil av mange fortsatt huskes som en morgen full av sjokk og vantro. Donald Trump hadde vunnet det amerikanske presidentvalget, og skulle snart få overlevert nøklene til Det Hvite Hus, som hadde tilhørt Barack Obama i snart åtte år.

Trumps kampanje hadde i stor grad basert seg på «shockvalue», og det som må kunne karakteriseres som ufokusert raljering. Trumps stikk og karakterdrap hadde mange ofre, og det var motkandidaten Hillary Clinton som fikk høre det mest.

Det meste tydet på at sistnevnte skulle bli landets 45. president. Slik ble det ikke. Dokumentaren om Cambridge Analytica viser hvordan Donald Trump, ved blant annet bruk av falske annonser i sosiale medier, kunne drive en særdels effektiv, men umoralsk valgkamp.

Dataanalyse

Cambridge Analytica er et britiskstartet selskap, som ved bruk av målrettet dataanalyse bidrar til å hjelpe politiske kampanjer. Den franske dokumentaren «Cambridge Analytica- en trussel mot demokratiet?» (2017) viser hvordan selskapet brukte blant annet Facebook til å hente inn data om velgerne. Virksomheten foregikk i det skjulte, til stor fordel for Trumps kampanje.

Analyseselskapet kjøpte og skaffet seg informasjon om oss Facebook-brukere, som vi knapt visste at vi selv hadde lagt igjen. Dette gjorde blant annet ved å innhente informasjon fra harmløse tester og «undersøkelser» som vi har foretatt på Facebook. Dette kan være alt fra «Hvem er du i Friends?», til «Hvor mye vet du om 70-tallet?».

Dokumentaren viser hvordan de ved bruk av denne informasjonen på mange måter kunne vite mer om oss selv, enn det vi selv kan. Dette fordi vi legger igjen informasjon som forteller mer om vår personlighet, bakgrunn og generelle kunnskapsnivå, enn det vi kanskje tror.

Cambridge Analytica kunne med denne informasjonen drive effektiv og målrettet valgkamp, da de på nøyaktig vis visste hvor de kunne kartlegge og lete etter potensielle velgere. Nyheten var mildt sagt en skandale. Metoden har blitt stemplet som både umoralsk og direkte farlig.

Vær forsiktig

Sosiale medier blir av mange ansett som et offentlig forum, der en lettere kan utrykke seg individuelt, enn en tidligere kunne. Sånn sett kan en hevde at sosiale medier styrker demokratiet, fordi det gir «vanlige» folk en stemme.

Eksempelet «Cambridge Analytica» viser derimot baksidene ved sosiale medier. Om en har foretatt en test som «Hvem er du i Friends?», har man med stor sannsynlighet ikke tatt høyde for at informasjonen man legger igjen på noen måte blir lagret. Med enda større sannsynlighet har man hvert fall ikke tatt høyde for at den blir brukt.

Forhåpentligvis vil skandalen få flere folk til å tenke seg om to ganger før de deler informasjon om seg selv på sosiale medier. Sannsynligvis er Cambridge Analytica bare én av flere eksempler på data som blir brukt på kynisk vis. Det vil være naivt å tro noe annet.

Dokumentaren om "Cambridge Analytica" viser mørke sider ved sosiale medier