Fra 1900-tallets kjoler med stramme korsett, til 2020-tallets minimalistiske “business casual”: klestrendene har forandret seg ekstremt de siste 120 årene. Sammen skal vi se tilbake på trendene som preget klesvalget til kvinner, og hvordan trendene utviklet seg både med og uten medienes innflytelse.

Ordet trend kan bli forklart som når et marked opplever en klar, vedvarende oppgang eller nedgang. Dette kan bli brukt innen en rekke ulike temaer, inkludert mote. Den dag i dag er det definitivt sosiale medier som styrer klestrendene som oppstår i samfunnet vårt. På plattformene TikTok og Instagram florerer det nye klesplagg jevnlig, og jeg kan selv inrømme at jeg impulsivt har kjøpt noe fordi jeg så det på sosiale medier. Det er ikke til å legge skjul på at klesvalgene våre definitivt har endret seg i løpet av de siste 100 årene. Sammen med samfunnet, endrer også klær seg. Men hvordan endret klestrendene seg før i tiden uten hjelp fra sosiale medier?

Det første motemagasinet

Før ble motetrendene definert av kongefamiliene som ville sette trender som skulle følges av folket. Motemagasiner har også spilt en stor rolle i formidlingen av trender til samfunnet. Harper’s Bazaar som kom til USA i 1867, er regnet som en av de første motemagasinene. Skaper Mary Louise Booth ønsket å gi kvinner et magasin som holdt dem oppdatert på mote, samfunn, litteratur og kunst, og ble svært suksessfull med sitt ønske. Magasinet ble dermed en stor stil-ressurs for kvinner i mange år fremover. Videre skal vi ta en titt på de faktiske trendene som regjerte i de ulike tiårene, og vi skal starte med den Edvardianske tiden.

1900-tallet

På 1900-tallet var det S-korsett som preget hverdagen til de fleste kvinner. Klesplagget skulle endre brukernes holdning, dytte brystkassen frem og hoftene bak. Formen skulle også legge vekt på å fremheve en smal midje.

Mot slutten av tiåret skiftet moten fra korsett til belter, og bort fra de dramatiske timeglasssilhuettene som hadde blitt etterspurt av kvinner over flere år. I denne perioden ble fritidsklær introdusert, med alternativer som blazere, lange skjørt og ullgensere. Dette ble en del av mange kvinners garderober.

1910-tallet

Under denne perioden krøp endelig kjolekanten rett over ankelen, noe som førte til at det ble lettere for kvinner å bevege seg. Dessverre kom dette på samme tid som en ny trend, nemlig “Hobble skirts” som ble gjort populær av designeren Paul Poiret.

Denne formen for skjørt var smal hele veien ned til anklene, og noen ganger ble det brukt stramme bånd rett under knærne. Dette begrenset igjen kvinners mobilitet, og førte også til skader på beina i de værste tilfellene. Trenden holdt seg heldigvis ikke lenge, og ble fort byttet ut med 1920-tallets “Flapper Style”.

1920-tallet

Kjent for sin energi, frihet og stil, var 1920-tallets “flappers” unge kvinner som pushet grenser når det gjaldt kvinnelig uavhengighet. The Roaring Twenties har dermed produsert klesplagg som i dag er umiddelbart gjennkjennelige. Med sine avslappede midjer, utsmykkende perledesign og fjærkledde tilbehør er det lett å se når klær tilhører dette tiåret.

Det var også i dette tiåret Coco Chanel introduserte “The Little Black Dress”. Ifølge The Dictionary of Fashion History bød kjolen på enkelhet og eleganse, og i stedet for å være en farge assosiert med tjenere eller enker, ble fargen svart “chic”.

1930-tallet

Under denne perioden, etter The Great Depression, ble TV-skjermen et velkomment sted for eskapisme. Filmikoner ,som for eksempel Bette Davis, ble fremstilt i glamorøse kjoler. Silhuetten var lang og mager. Dette var takket være populariseringen av Madeleine Vionnets “bias cut”, en teknikk som lar stoffet drapere over kroppen. Bluser med forskjellige mønstre, sløyfer, beret og puffermer preget også klesstilen til kvinner på 30-tallet.

1940-tallet

Den todelte badedrakten økte i popularitet under 40-tallet. Den var et resultat av stoffrasjoneringen som preget samfunnet i USA under deler av dette tiåret. Det var ikke før i 1943 at bikinien vi kjenner til i dag ble introdusert av den franske designeren Louis Réard, hvor navelen ikke lengre ble skjult. Denne stilen ble imidlertid ikke sosialt akspetert før ca. ti år senere.

40-tallet ble også preget av A-linjet skjørt. Skjørt på 1940-tallet handlet om enkelhet på grunn av krigsrasjonering og restriksjoner. Kvinner måtte derfor ta farvel til 30-tallets sløyfer og puffermer – i tillegg til lommer og belteløkker. En annen ikonisk stil var den todelte "seiersdressen" som besto av et praktisk, allsidig skreddersydd skjørt og en jakke.

1950-tallet

I 1947 debuterte Christian Dior med "New Look"-silhuetten som ville forme tiåret som kom: med sin innskårne midje, strukturerte byste og voluminøse taftlagdelte skjørt. Selv de lettere plaggene som til slutt ble vanlig kost blant middelklassekvinner i staten, beholdt mye av denne femininiteten: kjoler med kort midje, fulle skjørt på midten og gensersett.

Den uformelle, men elegante capri-buksen, introdusert av designeren Sonja de Lennart i 1948, ble også svært populær på 50-tallet. Den ble vanligvis kombinert med en innestoppet bluse eller skjorte knyttet i mellomkanten.

1960-tallet

Twiggy, en ikonisk supermodell fra 60-tallet, var med på å forme trendene som preget dette tiåret. Skjørtekanten steg til over kneet, og slik ble miniskjørtet til. Miniskjørtet var et produkt av mod motebevegelsen som startet i London, men som raskt spredte seg over hele verden.

Den britiske supermodellen ble ofte sett i miniskjørt og kjoler i mange ulike farger, fra neonrosa til dypgrønn. Sjakkbrett, horisontale striper, store flekker, psykedeliske blomster og til og med Campbells suppebokser dukket opp på skjørt, kjoler, topper og bukser. Matchende hodeskjerf var også vanlig.

1970-tallet

Jeans ble videre, hæler ble høyere, og syntetiske stoffer oversvømmet motebutikker på 70-tallet. Disco-trender som Lurex grime-topper og palazzobukser ble til mainstream, og punkscenen blomstret. Slengbukser var en av de største trendene på 70-tallet, og prydet mange kjente innfatninger fra Sonny og Cher, til Diana Ross. Hatter, øredobber og solbriller ble alle større, og en jumpsuit var det perfekte antrekket til diskoteket.

1980-tallet

80-tallet: trikot og leggvarmere. Treningsmoten preget tiåret. Dristige bodyer, pannebånd og sykkelshorts regjerte, og du trengte absolutt ikke å trene aerobic for å få det til å fungere. Tiåret er også kjent for dens hip hop og unisex stil. Bukser med høyt liv ble også svært påpulære i denne perioden. Det var ikke første gangen buksene ble introdusert, men det var første gangen de tok over klestrenden på grunn av Brooke Shields sin kampanje sammen med klesmerket Guess.

1990-tallet

Den ungdomsorienterte kulturen på 90-tallet var grobunn for grunge å ta tak. Tenåringer og 20-åringer omfavnet posete flaneller og blomstertrykk. Andre steder ble minimalisme stort innen mote med slipkjoler, rene stoffer og fargepallettet svart, grått og hvitt styrte. Kate Moss sin halvveis gjennomsiktige kjole fra 1993 vil være en del av motehistorien for alltid. Hårpynt, chokere og svarte støvler ble også svært populært i denne perioden.

2000-tallet

2000-tallet: denim, tubetopper og selvfølgelig joggedressen. Jennifer Lopez, Paris Hilton, Britney Spears og en rekke andre kjendiser ble forelsket i joggedressen, spesifikt fra merket Juicy Couture. Joggedressen i velur tok verden med storm i 2001, og banet vei for komfortabel mote. Tubetopper ble også svært populær på denne tiden, hvor kjendisen Christina Aguilera hjalp å fotfeste trenden.

2000-tallet la også opp for at denim ble populært. Hatter, kjoler, kåper, vesker og til og med sko ble laget med stoffet. Det ikoniske fotografiet av Britney Spears og Justin Timberlake på American Music Awards 2001 beviser besettelsen folket hadde fått for denim.

2010

Året 2010 er preget av en rekke ulike trender som kolliderer. Alt fra sterke farger til minimalistisk, og stiler preget av internettkultur. Neonfarger og t-skjorter med masse print var populære i store deler av begynnelsen av 2010-tallet, spesielt hettegensere, stripete sokker, røde eller blå skinny-jeans, piggbelter med store spenner og Ed Hardy-t-skjorter pyntet med rhinestones.

2020

Ikke bare var 2020 preget av en pandemi, men også den store nye klestrenden: minimalistisk business casual. Matilda Djerf, Sveriges nye IT-girl, har vært en stor påvirkning når det gjelder denne nye trenden. Hennes klesmerke Djerf Avenue har spesialisert seg på den minimalistiske stilen, hvor blazere, dressbukser og basis-plagg i enkle farger
regjerer.

Matilda blir ofte sett på både Instagram og TikTok, hvor hun legger ut inspirerende bilder og videoer med ABBA musikk, ikledd sitt eget klesmerke. Hennes bruk av sosiale medier som markedsføring har hjulpet merket hennes å spre seg fort i dagens internettkultur, og det er ingen tvil om at Djerf Avenue har hatt stor inflytelse på den nye trenden. Klestrendene har endret seg drastisk opp gjennom årene, hvor nye plagg har vært i fokus hvert tiår. Fra lange kjoler til todelt badedrakt, og flapper stil til business casual: ingen vet hva de neste ti årene vil bringe.

En trendy historie