Stadig kan man lese om hva som er vinterens eller sommerens trender. Noen ganger kan det også virke som at det er viktig å følge med på disse trendene. Men hvor kommer disse trendene fra, og hvem bestemmer hva som skal bli trendy?

Trender kan oppstå som følge av spesielle hendelser eller spesielle personer som går foran som bjellesauer, mens andre følger etter som en saueflokk. Foto: Krzysztof Kowalik / Unsplash

Hva er trender?

Store norske leksikon definerer “trend” som følgende: “Trend, langtidstendensen i en utvikling, hovedretning. Trend brukes også om mote og moderne stil”. Trender kan fortelle hva som er populært på et bestemt tidspunkt. Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, og han har et spesielt våkent øye rettet mot hvordan vi forbrukere navigerer, hvordan vi tenker og handler – og kanskje særlig hvordan alt dette henger sammen med utviklingen i samfunnet. Dokk Holm mener at det er flere samtidig forhold som skaper trender. Han mener at det alltid, i alle bransjer, vil være folk som bevisst jobber med produktutvikling, og at profitthensyn krever at man stadig er i forkant av utviklingen, for å sikre markedsandeler. Dokk Hom mener derfor at man kan si at dette er en «planlagt» trendutvikling. Samtidig trekker han frem at kreatører, på samme vis som kunder, kan bli påvirket av kulturelle endringer i samfunnet. Det kan for eksempel oppstå trender som følge av spesielle hendelser eller spesielle personer som går foran, som det Dokk Holm kaller for bjellesauer.

“Om en populær artist eller idrettsperson, fremstår med ny frisyre eller et spesielt klesplagg, vil dette lett kunne spre seg blant tilhengerne og befolkningen for øvrig.”

— Erling Dokk Holm

Sengesettene som «alle» skal ha

I mai i år var det særlig én trend som tok av på TikTok; kreppsengesett fra Kid Interiør. Til vanlig kan det tenkes at det er voksne, og kanskje særlig kvinner, som handler hos Kid. I forrige måned fikk interiørkjeden en helt ny aldersgruppe. Det krydde av videoer på TikTok av unge jenter som viste frem sitt nye kreppsengesett med blomster og i duse pastellfarger, og anbefalte andre til å kjøpe det samme. Sengetøy i krepp kjennetegnes ved at overflaten er uregelmessig og krusete. Krepp kan føles svalt og behagelig mot huden, og kan være perfekt til varme netter, og kanskje særlig om sommeren. Men er det dette som er grunnen til at unge jenter løp til Kid-butikker for å få tak i de ettertraktede sengesettene?

Til MinMote kan Kaja Myhra, markedssjef hos Kid, fortelle at de har opplevd stor etterspørsel etter sengesettene.

– Vi hadde flere butikkansatte som ringte inn og lurte på hvorfor det plutselig kom så mange ungdommer inn for å kjøpe krepp. Vi opplever også et stort trykk på kundeservice fra kunder som er på jakt etter krepp, da flere av designene ble revet ut av butikk og nettbutikk.

Da Kid-butikker i hele landet og hovedlaget var utsolgte for flere av sengesettene, begynte flere å etterspørre om noen solgte sengesettene på Finn.no. På Tise begynte flere å selge brukte og ubrukte kreppsengesett fra interiørkjeden. Myhra syns det var fascinerende å se den umiddelbare effekten TikTok hadde på salget, men også på besøk til butikkene våre og nettbutikken.

I mai strømmet unge jenter til Kid-butikker for å fa tak i sengesettene som hadde gått viralt på TikTok. Foto: Alexandra M. Lunstøeng

Hvor kom kreppsengesett-trenden fra?

Når MinMote spør Myhra hva hun tror er grunnen til den store etterspørselen av sengesettene, så trekker hun frem TikTok som en av grunnene:

– Vi har alltid solgt mye krepp-sengesett på denne tiden av året, men denne enorme etterspørsel vi ser her er en direkte følge av effekten TikTok har i denne målgruppen. Dette har heller ikke vært et samarbeid eller spons fra Kid sin side, så her er det rett og slett en trend som er fanget opp og spredt seg videre blant den yngre aldersgruppen.

Kaja Isdahl er en norsk influencer, som var blant de som var tidlige på trenden. TikTok-videoen hennes hvor hun viser de forskjellige typene kreppesengesett fra Kid, gikk også viralt. Til MinMote kan hun fortelle at hun tror at videoen hennes fikk mange visninger og likerklikk fordi stilen på sengesettene allerede er en trend på appen.

– Den skandinaviske/Pinterest/Djerf Avenue-viben er noe mange liker veldig godt, inkludert meg selv. Så når Kid hadde et så stort utvalg som er tilgjengelig i Norge, tror jeg mange ble giret og delte videoen videre!

Men hva innebærer denne Djerf Avenue-stilen som Isdahl nevner? Hun referer til den svenske influenceren Matilda Djerf, som har over 2,3 millioner følgere på Instagram. I tillegg driver hun sitt eget klesmerke, Djerf Avenue, hvor hun blant annet har lansert et sengetøy med mønster av blomster og bær. Det er også dette sengesettet, fra Djerf Avenue selv, som kan ha eskalert seg til lignende sengesett med Djerf-stilen. Isdahl syns det er vanskelig å sette ord på hva slags stil Djerf Avenue har, men forklarer at den er veldig skandinavisk, avslappet, og litt vintage-inspirert. Hun forklarer at den er kul og søt på samme tid.

I tillegg til at kreppsengesettene fra Kid har blitt populære gjennom TikTok, kan Isdahl fortelle at hun syns at det er deilig å sove i krepp om sommeren. Hun trekker dette frem som en naturlig forklaring til at kanskje flere også har kjøpt sengesettene.

– Det minnet meg også om sengetøy man sov i hos besteforeldre eller på hytteturer da man var yngre, som er veldig koselig. Også liker jeg at sengetøy kan endre hele looken på.

Sosiale mediers påvirkningskraft

Aftenposten har møtt elevrådsrepresentantene ved Sofienberg skole. Her er det Tiktok, Instagram og Snapchat som er de gjeldende sosiale mediene.

– Det er en bra måte å være med venner på. Dessuten plukker man opp mange trender og sånt på Tiktok.

Dette sier 13 år gamle Amalie Koren til Aftenposten. Ungdommene kan fortelle at de har merket at kommersielle aktørene har blitt mer synlige på plattformene. Både i form av ren reklame, og reklame gjennom influenceres innhold. 15 år gamle Fatima Al-Sayad er en av dem som har merket seg dette.

– Det er mye mer reklame nå enn for noen år siden. Spesielt på Tiktok er det mye innhold hvor influencere og vanlige folk tester produkter og ting det reklameres for.

Fra sengekanten kan man netthandle etter produkter man først så på sosiale medier.
Foto: Sincerely Media / Unsplash

Sosiale medier kan være et sted hvor trender kan oppstå, og kan brukes til inspirasjon til å finne nye produkter man kan teste ut, men barneombud Inga Bejer Engh mener at på ulike plattformer, så står dørene på vidt gap for aktører som vil samle inn personlig informasjon, selge og påvirke. Barn og unge er daglig på nett og er storbrukere av sosiale medier. Dermed kan de også bli utsatt for å få opp reklame i feedene deres. Nylig sendte Barneombudet og Forbrukerrådet et brev til regjeringen, hvor de foreslo tiltak for gjøre det tryggere for unge på nett, og de hadde støtte fra Amnesty International i Norge, Kreftforeningen, Press – Redd Barna Ungdom, Redd Barna og Unicef Norge. Ifølge Aftenposten ber de regjeringen om følgende:

At regjeringen oppnevner et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå endringer i regelverk som berører barn som forbrukere.
En utredning som ser på håndhevingsordningene, og som foreslår tiltak for å beskytte barn og unge mot digital overvåking og kommersiell utnytting.

Dette kan vise at sosiale medier ikke lenger omhandler kun kommunikasjon, og det å ha samtaler med andre gjennom digitale plattformer. Sosiale meder handler også om handel. Sosiale faktorer kan spille en rolle i forbrukeres kjøpsvaner, men også utbredelsen av smarttelefoner og sosiale nettverk har tatt jungeltelegrafen til nye høyder. Som forbruker trenger man ikke lenger å dra fysisk til butikker for å oppdage nye produkter – man kan sitte på sengekanten og bla seg gjennom sosiale medier for inspirasjon. Tall fra Stackla kan for eksempel vise at 66 prosent av forbrukere har blitt inspirert til å kjøpe et nytt merke etter å ha sett bilder på sosiale medier fra andre forbrukere. Tall fra Hubspot viser at det er 71 prosent mer sannsynlig at forbrukere foretar et kjøp basert på henvisninger i sosiale medier. Sosiale medier kan dermed påvirke forbrukeratferd, og har dermed en viss påvirkningskraft på oss forbrukere.

Kan sosiale medier bestemme hva som er trendy?