NSA-filene og Edward Snowden
Artikkel - Hanna M. Nicholas
Den 6. juni 2013 avdekket The Guardian og Washington Post de første hemmelighetsstemplede dokumentene om det amerikanske etterretningsorganet National Security Agency (NSA) sitt globale overvåkningsnettverk. Varsleren var, den nå verdenskjente, Edward Snowden, og det som fulgte skulle sette diplomati, og pressefrihet på prøve.
Den første lekkasjen avdekket hvordan amerikanske myndigheter tvang telegiganten Verizon til å oppgi telefondata på millioner av mennesker. I ukene og månedene etter fulgte den ene nedslående avsløringen etter den andre; NSA har betalt de største teknologiselskapene i USA for å få tilgang til deres servere, og britisk etterretning har brukt samme taktikker. Siviles personlige informasjon på smarttelefoner har blitt, og kan fortsatt bli innhentet. Amerikansk etterretning kan knekke digitale krypteringer. NSA overvåker finansinstitusjoner, i tillegg til EU, og FN. Det ryktes at Angela Merkel, i tillegg til andre toppledere, har blitt avlyttet i flere år. Listen er uendelig lang.
Edward Snowden
Edward Snowden står frem som varsleren tre dager etter første artikkel blir publisert. Han befinner seg på dette tidspunktet i Hong Kong, og amerikanske myndigheter oppfordrer dem til å anholde, og overlevere Snowden. Hong Kong nekter på juridisk grunnlag. Til tross for at USA tilbakekaller passet hans, forsøker Snowden å komme seg til Sør-Amerika. Han kommer ikke lenger enn Moskva.
Snowden søker om asyl i en rekke land, deriblant Norge, samtidig som Joe Biden oppfordrer USAs allierte om å nekte han asyl. Han får avslag i alle utenom fire i Sør- og Mellom-Amerika, som tilbyr han opphold. Da USA presser landene på reiseruta til å overlevere han, kommer han seg aldri dit, og han blir tilslutt innvilget asyl i Russland. At det var Russland som skulle bli hans nye hjem, satte i gang utbredte spekulasjoner om at han var en russisk agent.
The Guardian blir tvunget til å ødelegge harddisker
Mens lekkasjene kommer på løpende bånd, blir The Guardian utsatt for særlig hard, og sjokkerende behandling fra britiske myndigheter. Med terrorlovgivning som grunnlag, blir partneren til Guardian-journalist Glenn Greenwald anholdt på Heathrow i ni timer, og PC-ene hans blir beslaglagt. Rundt samme tid blir avisen truet med søksmål, og tvunget til å ødelegge, eller overlevere dokumentene de sitter på. Dette skjer til tross for at begge parter vet at internasjonale aviser har fått dokumentene, og at lekkasjene vil fortsette. Avisen velger å ødelegge harddiskene i symbolsk handling. Regjeringen blir kraftig kritisert, og handlingene anses som grove overtramp for pressefriheten, og en trussel mot demokratiet.
Snowden saksøker den norske stat
I Norge blir Snowden tildelt Ossietzky-prisen i 2016 av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen. Han blir invitert til å delta i mottagelsesseremonien i Oslo. Grunnet amerikanernes oppfordring om utlevering kan regjeringen ikke garantere hans trygghet, og han reiser derfor sak mot den norske stat. Han mottar hjelp fra blant annet Norsk journalistlag, og Norsk presseforbund, men saken blir avvist av både lagmannsretten, og ankeutvalget i høyesteretten.
Helt eller landsforræder?
Det er fortsatt splittede meninger om Snowden. For mange er han en modig forkjemper for demokratiet, for andre er han en landsforræder. Amerikanske myndigheter holder ved at lekkasjene var skadelige for nasjonal og internasjonal sikkerhet, og vil tiltalte han etter “The Espionage Act 1917.” De har stående utleveringsbegjæringer i flere land. Nylig ble Snowden saksøkt av justisdepartement i USA for boka “Permanent Record.”
Utfallet av lekkasjene omhandlet mer enn det store sjokket rundt overvåkningen. Det påviste at det er et fåtall myndigheter som tørr å stå opp mot USA, selv i land som ble utsatt for overvåkningen. Den britiske regjeringens behandling av The Guardian viste oss at ytringsfriheten, og den uavhengige presse ikke er like hellig som demokratiet tilsier det skal være. Personvern og overvåkning fortsetter å være et av vår tids største problemstillinger.