A-liste – Anders Wiig Letnes

Koronakrisen har fått mange til å tenke på hvilken verden de ønsker å leve i når hverdagen kommer tilbake. Hva skal vi gjøre annerledes når alt er over? En utopi er et perfekt sted. Dystopi, derimot, er det motsatte, og beskriver en uønsket samfunnsmodell. Ukas PRESSA er dedikert til dystopisk fiksjon. Jeg krysser fingrene for at vi ikke ender her på andre siden!

Den norske versjonen gis ut av Gyldendal. Opphavsrett: Gyldendal / Foto: Gyldendal

1984 – George Orwell

Duh. Dystopien over alle dystopier. Klassikeren er selvsagt på alle dystopi-lister der ute, og med god grunn. Det er også lenge siden det var på moten å sammenligne Orwells dystopi med Trumps Amerika. Allikevel er 1984 umulig å komme unna.

Trump er fake news og anklager andre for å være det. Akkurat som Ingsoc skriver han om nåtidshistorien. Han har ikke egenhendig skapt en verden hvor man aldri kan være sikker på hva som er sant og ikke, men han har vært delaktig. Dette er selvsagt en overdrivelse. Verden er ikke 1984 enda, men romanen tar tendenser i vår samtid på kornet – noe som fortsatt er imponerende og skremmende (!) av en bok fra 1949 som beskrev sin egen samtid.

Den norske versjonen heter “Fagre Nye Verden”, og gis ut av Aschehoug. Opphavsrett: Aschehoug / Foto: Aschehoug

Brave New World – Aldous Huxley

På et vis handler Brave New World om en utopisk fremtid hvor alle er lykkelige. Befolkningen er delt opp i genmodifiserte kaster, kjernefamilien er avskaffet, man omfavner nytelse og alle går på et dop kalt soma – som staten deler ut gratis. Alle oppfordres til å ta en soma-ferie om livet blir ubehagelig.

Alle lever altså i en slags falsk lykke. Livene deres er nøye planlagt gjennom en blanding av genmanipulering og et opplæringsregime som ville gjort Pavlov og Skinner misunnelige. Vi finner en motsats i karakteren John, som mener man trenger Gud, trenger motstand, trenger ekte følelser og opplevelser. Han har på en måte en rett, men Huxley spiller egentlig ikke på lag med noen av sine karakterer. Nettopp dette gjør boka ekstra sterk.

Overalt reklameres det for produkter som skal gi et fortrinn her i livet. Opphavsrett: 2K Games / Foto: Skjermdump fra YouTube

BioShock-serien – videospill

Jeg har tidligere anbefalt første BioShock i forbindelse med en PRESSA om andre verdener og alternative virkeligheter. Nettopp dette aspektet gjør BioShock-serien til det kunststykket det er. Undervannsbyen Rapture er bygget på erkekapitalisme. Overalt hører man om gründersjeler som forlot overflaten for å dra til stedet hvor man kan få til hva som helst, så lenge man arbeider hardt nok for det. Hvor man kan gjøre hva som helst, så lenge man betaler for seg. Et sted hvor «parasitter» – som innbyggerne kaller dem – ikke snylter på andres arbeid.

Selvsagt løper en slik kapitalisme før eller siden løpsk. Produkter som endrer gener og gir superkrefter selges over en lav sko. Stoffet disse produktene er laget av, ADAM, er svært avhengighetsdannende. Snart dreper innbyggerne hverandre for å få mer, og Rapture faller fra hverandre.

Rundt akkurat da kommer du som spiller inn i bildet. Velkommen til Rapture. Opplev byen i all dens prakt og dunkelhet i BioShock 1 og 2, samt utvidelsen “Burial at Sea” til BioShock: Infinite.

Ser du hvem roboten ligner på? Opphavsrett: Universum Film (UFA) / Foto: IMDb

Metropolis – film

Filmen fra 1927 anses både som en av de første og største sci-fi-filmene i filmhistorien. Det er en stumfilm i svart-hvitt, og dialogen formidles gjennom plakater mellom klippene. Slike elementer er ikke nødvendigvis noe for alle – selv foretrekker jeg mer moderne filmer. Skuespillet er overdramatisk, og filmen bruker lang tid på å formidle ting som kunne vært gjort mye raskere i dag.

Samtidig er det spennende å se hvor innflytelsesrik filmen har vært på senere sci-fi. Metropolisen i Metropolis har inspirert undervannsbyen jeg beskrev over, men også Blade Runners Los Angeles og Star Wars´ Coruscant. Roboten har vært en tydelig inspirasjon for C-3PO.

Det revolusjonære narrativet har også inspirert mange etterkommere. Metropolis fremstiller et klassedelt samfunn som er modent for væpna revolusjon – men budskapet er heller at klassene må samarbeide.

Opphavsrett: Blumhouse Productions / Foto: IMDb

The Hunt – film

Denne inneholder ikke nødvendigvis noen uønsket samfunnsorden, men spiller mye på modellen vi finner i filmer som Battle Royale, Hunger Games, Maze Runner og Purge. Altså at en slags utspekulerte gladiatorkamper skal holde samfunnets fordervelse i sjakk. The Hunt gjør litt narr av dette, men spiller samtidig på de samme strengene. En gruppe mennesker som ikke kjenner hverandre våkner opp på et ukjent sted, får utdelt våpen og blir beskutt. Ryktene blant dem sier at rikinger jakter mennesker for gøy.

Filmen spiller akkurat nok på forventningene til at den er artig å se, og tar seg samtidig ikke spesielt seriøst, noe som alltid hjelper når konseptet er latterlig.

Har du lest, spilt eller sett noen av disse? Hva er din dystopi-favoritt?

NY UKE, NY BINGE - #20