NY UKE, NY BINGE - # 35
A-liste – Anders Wiig Letnes
Rapsody og BROCKHAMPTON blåser liv i et ellers dødt rap-år, Pixar og Netflix fortsetter å lage fortsettelser og Radioresepsjonen fortsetter. Helga er her, og vi fortsetter å binge!
Foto: Plateselskap: Jamla Records, Roc Nation, Def Jam. Design: Brick´s Haus. Fotograf: Swank_252. Hentet: Twitter
Eve – Rapsody
Hip-hop kritiseres ofte for å være mannsdominert og kvinnehatende, men 2019s desidert sterkeste plate slippes av en kvinnelig rapper. Dessuten er albumet, Eve, nettopp en hyllest til kvinner, nærmere bestemt svarte kvinner. Hver sang er oppkalt etter en kjent, sterk og/eller viktig svart kvinne, som «Nina» (etter Nina Simone), «Oprah» (duh) og «Afeni» (etter moren til Tupac).
Men albumet er også en hyllest til hip-hop i seg selv – noe det meste god hip-hop er. De stadige referansene til Tupac er ikke tilfeldige, og Tupac-vibbene finnes flere steder. Legenden dukker også opp når utdrag fra «Keep Ya Head Up» fungerer som refrenget til «Afeni».
I tillegg hyller Eve svart musikk gjennom blant annet Nina Simone- og Herbie Hancock-samples. Rapsody er «conscious rapper» på den gode måten: hun rapper om noe viktig, og med knallharde beats og drøye flows får hun det til å høres kult ut. Resultatet er et knakende godt album!
Foto: Pixar / Disney. Hentet: IMDB
Toy Story 4
Forrige film føltes som den perfekte avslutningen på Pixar-filmene om Woody, Buzz Lightyear og resten av lekene. En 4-er hørtes både unødvendig og skummelt ut – hvorfor risikere å ødelegge noe så komplett? Som kjent lar ikke Disney slike bekymringer stå i veien for å tjene enda mer penger. Heldigvis blir alt Pixar tar i gull.
Jeg trodde de hadde gjort alt de kunne med Toy Story, både hva gjelder karakterutvikling, passende settinger og plott. Og det trodde de kanskje selv også. Samtidig kan kreative utfordringer føre til god kunst, og nettopp det har skjedd her. Serien tar en kreativ vending, som samtidig føles som en naturlig og riktig fortsettelse. Toy Story 4 er morsom, spennende, litt skummel (faktisk!) og engasjerende.
Foto: NRK. Hentet: radio.nrk.no
Radioresepsjonen
Høsten er i anmarsj, og det betyr at RR er tilbake! Endelig! I løpet av våren har undertegnede dykket dypt ned i arkivet type RR, men det er ekstra stemning når programmet er ferskt. Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Paul Tjøstheim er like morsomme som alltid, og den vante kjemien er på plass. Måten de spiller hverandre sterke på er rimelig suveren. Noen av høstens ideer trenger litt prøving og feiling før de sitter, noe som er artig å følge med på nå i startsfasen. Kommer Bjarte til å måtte spise én Snickers hver bidige uke?
Foto: Netflix. Hentet: IMDB
The Dark Crystal: The Age of Resistance
Den originale The Dark Crystal er en raritet, og av en eller annen grunn har Netflix bestemt seg for å lage en serie i fantasy-universet. Filmen fra 1982 er laget av Muppet-legendene Jim Henson og Frank Oz (AKA Yoda). Gamle kostymer kan være hit-or-miss, men dukkene er merkelig livaktige. Det tok ikke lange tiden før jeg lot meg fortrylle av den mystiske verdenen og de rare karakterene.
Serien skal være en prequel til originalfilmen, og slippes i dag. Traileren så lovende ut, men dukkene virker til å være pur CGI nå. Om dette tar vekk litt av appellen til originalen gjenstår å se. Siden det er en prequel trenger man nok ikke å ha sett originalen først, men begge finnes på Netflix. Så hvis man vil få med seg hele fortellingen om Gelflings, Skeksis og Mystics, er det bare å sette seg til rette i sofaen!
Foto: Brockhampton. Hentet: Twitter.
GINGER – BROCKHAMPTON
Som nevnt kritiseres hip-hop for å være mannsdominert og kvinneundertrykkende. Med Eve beviser Rapsody at kvinnelige MCs kan være like bra, eller enda bedre enn menn. Allikevel er det et faktum at menn, og da heterofile menn, dominerer. I tillegg til kvinneundertrykkende tekster er hip-hopen svært homofobisk. Få ord brukes oftere enn «fag» eller lignende når rappere skal slenge dritt til hverandre. Kevin Abstract, BROCKHAMPTONs svar på Tyler the Creator, gir en stemme til homofile i en homofiendtlig sjanger.
Selvsagt skal man ikke bare høre på album på grunn av hvem som står bak – selv om det ofte medfører et nytt perspektiv. Selvsagt må det låte bra også, og det gjør BROCKHAMPTON til tusen. Etter å ha tatt verden med storm med SATURATION I, II og III i 2017, fulgte gruppa opp suksessen med iridescence i 2018. Forrige helg slapp de GINGER, et album med tekster om emner som angst og depresjon, satt inn i sanger «that a bunch of people could dance to or something», som Abstract sa til GQ.