Kan jeg være mer enn et tall?
Kommentar - Selma E. Lang-Ree
Det er lett å skulle snakke om å kutte ned på skjermtiden, fjerne likes på Instagram og slutte å bry seg om tallene som forfølger oss på internett. Men hvor lett er det egentlig å gjøre noe med? Ikke minst: hvor hyklersk er det ikke av oss å skrive om dette i tekster som er søkemotoroptimalisert?
Er jeg verdt mer enn tallene?
Jeg har lenge prøvd å skru av den delen av hjernen som lar seg definere av tall på internett. Jeg har lenge prøvd å overbevise meg selv om at jeg er verdt mer enn antall likes og kommentarer. At innholdet jeg produserer, som jeg ofte er veldig stolt av, er verdifullt og bra helt uavhengig av hvor mange som ser det. Jeg har prøvd å lære meg selv å finne gleden i selve produksjonen. Jeg har prøvd å lære meg selv å se på TikTok som et fristed hvor jeg kan poste det jeg vil, fordi jeg syntes det er fint å se på og gøy å lage. Jeg har prøvd å trene opp stemmen i hodet til å si at innleggene mine på Instagram er bra fordi jeg liker bildene. Å skjule likerklikk på Instagram og stille inn automatisk dvale på mobilen hver kveld hjalp meg et godt stykke på veien, men så ble det plutselig jobben min å bry seg om tallene igjen.
En SoMe-praktikants bekjennelser
Når man er ansatt i en bedrift for å lage innhold på sosiale medier, måles din evne til å utføre jobben din etter hvor mange likes, kommentarer, lagringer og delinger du får. Dersom du ikke klarer å skape innhold som deles og likes i hytt og pine har du ikke lykkes. Din verdi måles i tall. Du er ikke mer enn et tall – sånn føles det i alle fall.
Det høres kanskje litt ekstremt ut, og jeg er helt sikker på at det finnes mennesker der ute som klarer å overdøve denne stemmen i hodet, men jeg er ikke en av de. Jeg bryr meg om det jeg produserer og vil at det skal gjøre det bra, så da lar jeg det gå rett til hodet på meg. Da lar jeg tallene definere min verdi, men det er jo ikke rart når tallene er den store kjendisen på kontoret. Det er ingen som snakker om hvor fint et bilde er eller hvor bra en video er klippet sammen. Ordet på tuppen av alles tunge er antall.
Hver gang jeg trykker «post» ligger det arbeid og engasjement bak. Dette kan ikke måles i antall avspillinger, eller likes, kommentarer og delinger, men det er disse som regjerer. Hvis noe feiler så fjernes det fra kontoen. Hvis det er ha få views er det «søppel». Da er det ikke vits i å beholde det på profilen. Da er det ikke verdt noe. Da er ikke mitt arbeid verdt noe. Hva hvis jeg ikke tåler å tenke sånn? Er det ikke rom for meg da?
Av-knappen
Å skulle kvitte seg med denne innstillingen på kontoret og i møterom tror jeg man aldri vil klare. Det er tross alt markedsføring alt sammen. Problemet er å finne av-knappen på denne stemmen i hodet så fort man går hjem klokka fem. Problemet er at jeg kommer aldri til å slutte å dele innhold på sosiale medier utenfor jobben.
Problemet er at mobilen min brukes akkurat like mye etter jeg har forlatt pulten. Jeg kommer aldri til å slutte å ha en egen persona på internett, men magien med den personaen forsvinner så fort jeg behandler den som jobb. Så hvordan skal jeg unngå å gjøre det?
Hvordan gjør man hobbyen sin om til en jobb uten at jobben tar over hobbyen?