Å studere medier og kommunikasjon i Oslo

Intervjue - Hedda Grønbrekk

Hvert år prøver flere tusen studenter å søke seg inn på medierelaterte studier i Oslo. Hvordan er det egentlig å studere medier og kommunikasjon i hovedstaden?

Hovedstaden bugner nærmest over av akademiske retninger for medieinteresserte studenter. Foto: Bank Phrom / Unsplash

I Oslo finnes det seks ulike studiesteder hvor du kan studere medier og kommunikasjon. Dette er fordelt på ulike studietyper (bachelor, master, årsstudium).

Universitetet i Oslo skriver på sin hjemmeside at en bachelor i medier og kommunikasjon er for de samfunnsengasjerte som er opptatte av digitale medier, påvirkning og medieuttrykk. De skriver også at bacheloren kan gi deg jobb innenfor «kultur- og filmbransjen, skole og utdanning eller som medierådgiver, med kommunikasjon, medieanalyse og prosjektledelse».

Ville utforske en fascinasjon og nysjerrighet

Emma Sofie Nordhus (24) er en av nyhetsskribentene for PRESSET. og tar en master i medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo (UiO). Hun er på sitt første år av graden. Før Nordhus begynte på masteren sin tok hun en bachelor i estetiske studier, med hovedfordypning i medievitenskap.

Emma Sofie Nordhus trives med å ta master i Oslo. Foto: Privat

– Jeg synes det å studere masteren er skikkelig fint. Jeg er nerd innenfor medier og kommunikasjon, så jeg digger det, forteller hun.

Nordhus valgte masteren fordi hun er fascinert av sosiale medier og hvilken rolle det har i hverdagen vår. Hun forteller at dette var en grunnleggende nysgjerrighet og fascinasjon som hun ville utforske.

– Jeg er ikke minst interessert i hvordan det ikke bare påvirker hvordan vi bruker mobilen vår, men også hvordan det påvirker oss i møte med mennesker.

Poenggrensene synker

I 2022 var den ordinære poenggrensen for å komme inn på en bachelor i medier og kommunikasjon ved UiO 50 poeng. Med førstegangsvitnemål var det 44.3 poeng.

Dette er en nedgang på nesten to poeng fra året før.

Det var 148 som hadde studiet på førsteplass på søknaden sin i 2022 og 147 i 2021. Det er stigning på kun én søknad, som viser at antall søkere ikke har vært med på å påvirke poengforskjellen fra året før. På OsloMet hvor man også kan ta en bachelor i medier og kommunikasjon lå den ordinære poenggrensen på 52.9 i 2022. Med førstegangsvitnemål var det 48.7.

Dette er nedgang på 0.4 poeng fra året før. Det var 193 som hadde studiet på førsteplass i 2022, og 187 i 2021. Det er en nedgang på seks søknader.

Flyttet til Oslo for å prøve noe nytt

Nordhus er opprinnelig fra Arendal og tok et år hjemme rett før pandemien brøt ut.

– Jeg tenkte at jeg må komme meg ut og var veldig understimulert.

Hun forteller at hun søkte seg inn på estetiske studier på grunn av et lavt snitt, som betydde en garantert plass.

– Da stakk jeg til Oslo for å gjøre noe helt nytt. Det var egentlig ikke noen plan bak det, utenom det at jeg gjøre noe som var annerledes enn før.

Nordhus forteller at hun i dag trives veldig godt i byen. Når det gjelder fremtidige planer etter masteren er hun litt usikker.

– Jeg vet ikke egentlig helt enda hva jeg vil gjøre. Jeg kunne kanskje ha tenkt med å ta en doktorgrad og drive med medieforskning. Hvis ikke synes jeg at NRK er en interessant institusjon med en god struktur.

Oslo som studentby

I følge tautdanning.no er Oslo den største studentbyen i Norge. Studentum.no skriver at Oslo ble kåret til den sjette beste studentbyen i Norge, med over 66 000 studenter. I følge undersøkelsen som Studentum viser til er Oslo best på videre utdanningsmuligheter og karrieremuligheter. Hovedstaden kommer på en 37. plass på faglig kvalitet, en 30. plass på studiemiljø og en 39. plass på boligmuligheter.

Foto: Universitetet i Oslo

– Jeg får lov til å vøre barnslig og nysgjerrig

Vilde Schanke Sundet er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO. Hun jobber med forskjellige større forskningsprosjekter innenfor medier.

Hvorfor valgte du å drive med medieforskning?

– Det er jo det aller gøyeste på jord. Jeg har alltid vært interessert i media, men også i å prøve å forstå hvorfor ting er som de er. Hvordan lages ting? Hvorfor er dette så populært nå? Hvorfor er det sånn at enkelte elsker noe, mens andre hater det?

Sundet sier at hun synes det er et privilegium å kunne forske på medier.

– Jeg får lov til å være barnslig og nysgjerrig. Jeg får nok tid til å lage undersøkelser som kan finne svarene til spørsmålene mine.

– Mektigere i dag enn noensinne

Kan du anbefale studenter å ta medierelaterte studievalg?

– Jeg tenker jo at alle egentlig bør forstå noe om mediene. De er enda mektigere i dag enn noensinne.

Sundet sier at mediene griper inn i livene våres på alle mulige måter, og det derfor er helt avgjørende å kunne noe om det.

– Skal du forstå noe om samfunnsutviklingen i dag, historien om hvordan samfunnet er bygd opp eller hvordan kommunikasjon foregår er det helt avgjørende å kunne om mediene.