Kommentar - Jenny Førland

Ønsker du å bli skuespiller? Ok, men har du en plan B? Det er jo ikke et spesielt trygt yrke?

Alle som ønsker å bli skuespiller får høre dette hele livet sitt. Man må tenke på inntekten sin. Man må sikre seg økonomisk. Man må ha en sikker fremtid.

Jeg hadde en drøm om å gå på den røde løperen, ha navnet mitt på Hall of Fame og ta imot en Oscar. Dette var min største drøm. Først skulle jeg være Juliet på Det Norske Teateret, spille en hovedrolle på Nationaltheatret – rett og slett leve den norske skuespillerdrømmen. Men hvorfor sitter jeg da her, og studerer Medievitenskap på Universitetet i Oslo? Alle andres advarsler om usikker fremtid og dårlig økonomi gikk virkelig inn på meg. Å være redd og usikker (kanskje) hele livet, er virkelig ikke noe for meg.

For meg virker det uvirkelig at noen ønsker denne fremtiden for seg selv, og jeg tok en liten prat med unge og nyutdanna skuespillere (som ønsker å forbi anonyme) om nettopp dette. Det jeg lærte var svært lærerikt, og jeg fikk høre ord jeg burde hørt i tenåra.

Først og fremst må man ha den rette mentaliteten for å klare seg i bransjen. Som skuespiller er du på bunn av rangstigen – du er en brikke i spillet som lett kan erstattes. Hva kan du egentlig kreve, hvor langt kan du tøye strikken før den ryker? Det er en lang vei å gå for å nå scenen på Nationaltheatret, og først må du innom en del andre jobber. Kanskje du får dårlig betalt, eller kanskje du ikke får betalt i det hele tatt. Det er vanskelig å vite hva du kan be om når du sitter i en så sårbar situasjon, men husk – er du utdanna sykepleier, vil du gjerne ha en betalt jobb! Det samme gjelder skuespiller.

I tillegg er du selvstendig næringsdrivende som skuespiller – som krever en del kunnskap om hvordan du disponerer lønnen din. Alt av skatt og feriepenger må du spare opp selv, noe som ikke er naturlig å tenke seg til.

For å lykkes økonomisk som skuespiller, kan du ikke holde for mye på stoltheten din. Javel, kanskje du må sitte i kassa på kiwi. Regningene og husleia må betales, og hvis skuespillerlønna ikke rekker til, er det ingen skam å få seg en bijobb. Man kommer seg ingen vei hvis man ender opp på gata heller.

Det er nok på mentaliteten det ryker for meg. Vil jeg virkelig dette nok? Jeg beundrer de som tar steget, som higer etter skuespillerdrømmen så sterkt at ingenting kan stoppe dem. Er du den personen, fortjener du en stor klapp på skuldra. Heia deg! Men kanskje disse tipsene er noe nettopp DU kan ha i bakhodet i fremtiden?

Jeg ville bli skuespiller, men...