Clubhouse: Spennende nyskapning eller skjult nostalgi?
Artikkel - Hege B. Hansen
Et nytt år og enda et nytt sosialt medium: Clubhouse. Ryktene sier at appen er den nye “it”-plattformen for alle som følger med. Men kan det hende Clubhouse bare er et maskert forsøk på gjenoppleve Silicon Valley’s gullalder?
Elitisme, men gjør det virituelt
Appen spredde seg utover USA i 2020 og nådde Europeiske metropoler mot slutten av året, og på starten av 2021 kom Clubhouse til Norge.
Enn så lenge er det nærmest eksklusivt medie- og techfolk som bruker appen i Norge. Dermed er det begrenset i mangfold av stemmer og tematikk å finne. Om du får bruke appen kommer også an på om har en iPhone og om du kjenner et medlem som inviterer deg inn. Et eksklusivt, digitalt klubbhus altså.
Men hvordan fungerer Clubhouse? I motsetning til andre apper hvor du har flere funksjoner er den eneste egentlige formen for kommunikasjon snakking. På et vis er det hele en slags live podcast eller konferansesamtale. Du kan følge tema som det blir snakket om, bli en del av grupper som snakker sammen, følge andre folk og høre på dem snakke, og eventuelt snakke selv. Skaperne mener at stemmen er et spesielt medium, og at uten et kamera kan du la samtalen flyte fritt uansett hvor du er og hva du gjør. De fokuserer også på at Clubhouse lar deg danne unike menneskelige forbindelser med andre. Hva enn det betyr.
Innledningsvis høres kanskje appen litt rar ut, men den er i praksis ganske intuitiv, bygger på grafikk de fleste kjenner til og er enkel å manøvrere. Samtalene foregår i ulike rom som du kan klikke deg inn i – både åpne og lukkede – gjerne med catchy podcastaktige titler. I disse rommene kan du lytte sammen med et ubegrenset antall andre, og eventuelt få muligheten til å snakke selv alt ettersom hva moderatorene tillater. I rommene blir man også rangert i klasser: talerne, folk som blir fulgt av talerne, og resten på bunn. Opplevelsen er med andre ord noe statusbetinget fra start av - gitt at du får tilgang til appen såklart.
Unik menneskelig kontakt?
Men som skaperne hevder, danner du virkelig unike menneskelige forbindelser med andre medmennesker gjennom denne appen? Neppe.
Clubhouse er til tider som en slags blanding av LinkedIn og lavterskel radio. Yrkesprofesjonelle som gjerne kjenner hverandre fra før debatterer seg i mellom, og en blant folket blir trukket opp i diskursen nå og da, litt som en innringer. Og det er nok ingenting av informasjon du ikke ville snublet over om du allerede er interessert menneskene som er med i samtalen og temaene de diskuterer. Bortsett fra de tidvise kjappe og meningsbærende kommentarene noen skyter inn med i farta.
Men du kan også havne i litt mindre rom med kjente, halvkjente og kanskje noen fremmede hvor dere diskuterer alskens tema til sent på kveld. Spesielt i helgene, da varer samtalene lengst og blir mindre profesjonelle som timene går. Litt som Zoom- eller Houseparty-samtalene vi har blitt vant til å ha med vennegjengen takket være strenge restriksjoner.
Vær varsom og hold tunga rett i munn mens du prater
Du lurer kanskje også på hvorvidt denne appen er trygg å bruke? Det kan diskuteres. For å bruke Clubhouse deler du telefonlisten din, som er bekymringsverdig for enkeltmenneskets datasikkerhet noe Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, allerede har kritisert. For det andre er Clubhouse, som mange andre sosiale medium, en ny arene hvor mediefolk, andre av offentlig interesse og eventuelt du også lett kan drite seg ut. Er det et offentlig rom? Er det en slags privat sfære? Er det en mellomting? Det er ingen som egentlig vet. Men allerede er det vel flere som har sagt ting på «lufta» som de nok ikke burde, og selv om det ikke er mulig å spole tilbake i samtalen burde ikke rolleforståelse fyke ut av vinduet.
Formatet til Clubhouse er dessuten rotete. For det første, fordi det baserer seg på at de som snakker har god wifi-dekning, som åpenbart kommer til å lagge på et punkt, kan lyttingen og pratingen forekomme på kronglete og stykkete vis. For det andre, er det vanskelig å ha en stødig samtale i et virituelt rom hvor stemmen mer eller mindre er det eneste du kan bruke for å kommunisere. Du må med andre ord belage deg på avbrytelser og kleine «oi, unnskyld, hva ville du si?» titt og ofte. Og til sist, siden det er live er det lett å miste oversikten over samtalen og hva som har blitt diskutert tidligere, med mindre du klarer å hoppe inn fra start.
Trenger vi virkelig flere apper og former for sosiale medier?
Nyskapning vil alltid være positivt. Å knytte folk fra hele verden nærmere er også en god idé, spesielt i disse ensomme tider. Dog, hvorvidt Clubhouse kommer til å faktisk klare dette, er usikkert. Etter å ha brukt appen mye den siste tiden slår den meg som enda en app Silicon Valley techbros har utviklet i forsøk på å gjenoppleve sine glorydays som utviklere av revolusjonerende sosiale medium-plattformer. Akkurat som de nå avdøde sosiale mediumene Vine, MySpace og Friendster var en gang i tiden, er Clubhouse spådd til å bli en lovende suksess av de som har tatt den i bruk først.
Noe sier meg derimot at den kun kommer til å forbli kul blant den gruppen med folk som har knyttet kontakt fra før, lytter til de samme podcastene og har et behov for å holde seg konstant oppdatert på hva enn Elon Musk twitrer om. På et vis virker også denne higen etter Clubhouse som en slags romantisering av hvordan det var å kommunisere på sosiale medier da det faktisk var nytt på tidlig 2000-tallet. Og ikke 20 år senere. Men mangelen på sosial interaksjon kan spille inn her. Eller startupens verdi på over én milliard dollar. Det er ikke godt å vite. Likevel, å snakke med eller lytte til andre personer gjennom en app er virkelig ingen nyhet, og Clubhouse er nok bare resultat av lengsel etter å skape noe nytt i traurige tider.