Paradise Papers - Aftenposten avslører norske unndragelser
Nyhetsartikkel - Ida Andersen
Aftenposten tok del i det internasjonale samarbeidet som avslørte både kongelige, internasjonale selskaper og nordmenn for bruk av skatteparadiser. En tredjedel av de norske navnene kunne knyttes til internasjonale selskaper innen shipping - og offshorevirksomhet.
I følge Dagens Næringsliv hadde norske husholdninger i 2007 14 milliarder amerikanske dollar og 3,5 prosent av bnp gjemt i skatteparadiser. Basert på dollarkursen ved utgangen av 2007, utgjorde 14,5 milliarder rundt 76 milliarder kroner.
Paradise Papers - prosjektet ble gjort mulig på grunn av en lekkasje. Denne lekkasjen kom fra advokatfirmaet Appleby, formuesforvalteren Asiaciti Trust og 19 andre selskapsregistrerte fra steder som er kjent for lav skatt og mye hemmelighold. Disse stedene var for eksempel Bermuda, Bahamas, Caymanøyene og Malta, i følge Aftenposten. Lekkasjen var på 13, 4 millioner dokumenter fra en tidsperiode på over 60 år. Dokumentene omhandler offshore - investeringer, som flere profilerte personer og selskaper ble navngitt i. Her finner vi blant annet Donald Trumps handelsminister; Stephen Bronman, rådgiver for Canadas statsminister; Justin Trudeau, Elizabeth II av Storbrittania og Apple Inc.
Det var den tyske avisen Süddeutsche Zeitung som først fikk tak i dokumentene. Gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), et internasjonalt nettverk for gravende journalister, delte avisen dokumentene videre med rundt 100 andre aviser. Det er her Aftenposten kommer inn i bildet. I Norge var det nemlig de som tok del i det internasjonale samarbeidet, og avslørte blant annet hvordan over 100 millioner kroner i offentlige midler var forsvunnet i selskapsnettverket til en Interpol-etterlyst forretningsmann. I tillegg avslørte de at et vikarbyrå som hadde de fleste inntektene fra norske kommuner hadde pengespor som trakk linjer til Malta.
Flere nordmenn
I følge Aftenposten er det over 1000 norske navn som kan knyttes til dokumentene. Dette skapte naturlig nok oppstyr. Av Aftenposten kom det blant annet frem at DNB har flere kunder som operer i såkalte skatteparadis. Mange av disse på Bermuda, som blir regnet som et av verdens mest aggressive. Aftenposten avslørte også at blant de 1000 nordmennene var det flere av landets rikeste, en rekke advokater og jurister, flere profilerte toppledere og ukjente bedriftseiere og investorer. De fleste var enten eiere eller styremedlemmer i selskaper i skatteparadisene og noen tilrettela for andre gjennom profesjonelt arbeid. De hadde med andre ord ulike roller.
Aftenposten avslørte også at så mye som en tredjedel av de norske navnene kunne knyttes til internasjonale selskaper innen shipping - og offshorevirksomhet. I flere av disse tilfellene, i følge Aftenposten, var både personenes og selskapenes virksomhet i lavskatteland offentlig kjent fra før. Aftenposten avslørte viktige forhold og ga et nytt innblikk i hvordan bruken av skatteparadiser er knyttet til det norske næringslivet.
I følge Aftenposten knyttet Brooke Harrington, professor ved avdeling for business og politikk ved Copenhagen Business School, skjulte verdier i skatteparadis opp mot hvordan det gjør «de fattige fattigere og og øker de økonomiske forskjellene».
Aftenposten skrev i tillegg at det skal være snakk om høye beløp når det gjelder norsk skatteunndragelse. Basert på forskning, statistikk og lekkasjer skrev de at norske privatpersoner og selskaper krymper skatten sin med hele 23 milliarder kroner i året. I tillegg viser forskningen av det er de rikeste 0,1 prosentene av husholdningene står for 80 prosent av dette.
Aftenposten bidro til nye EU-regler
Høsten 2017 avslørte Aftenposten at Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) hadde overført nærmere 120 millioner kroner til et angivelig gruveselskap med en svindeletterlyst russer på eiersiden. Aftenposten skrev at "pengene forsvant i kamuflerte og oppblåste betalinger via anonyme skallselskaper i skatteparadis, og virksomheten endte i hendene til en 28 år gammel russisk fotomodell i San Diego».
Skallselskaper forklares i Store norske leksikon som et verktøy for økonomiske transaksjoner uten selv å ha nevneverdige eiendeler eller virksomhet.
Igjen, knytter Aftenposten Norge til dokumenter i lekkasjen Paradise Papers. De avslørte nemlig hvordan EBRD blant annet er finansiert med skattepenger fra Norge. Dette førte til at EU vedtok nye regler for å styrke kontrollen av offentlige midler til EBRD og hvordan disse skal disponeres.
Aftenposten avslørte forholdene basert på undersøkelser av av de lekkede dokumentene fra Appleby. I november 2017 ble funnene presentert for EU-parlamentes spesialkomité mot hvitvasking og skatteunndragelse. Aftenposten skrev at “flertallet vedtok at EU-kommisjonen skal publisere en offentlig rapport hvert år som blant annet tar for seg hva kommisjonen har gjort for å unngå at EU-midler til EBRD ender opp i svindel eller skatteunndragelser”. Det ble også fastslått at det skal redegjøres for EBRD-betalinger som involverer selskapsstrukturer med tilknytninger i skatteparadis.
Det er ingen tvil om at Aftenposten sitt arbeid med Paradise Papers og avsløringene her har ført til nye og viktige diskusjoner rundt det norske næringslivet. Pressens oppgave er uten til å belyse forhold som offentligheten bør kjenne til, noe Aftenposten fortsetter å bidra med ved å holde Paradise Papers aktuell også per dags dato.