Dagsrevyen i 60 år
Nyhetsartikkel - Anders Wiig Letnes & Ida Andersen
Fra prøvesendinger i svart hvitt til 566 000 seere hver kveld. Dagsrevyen har møtt på utfordringer, men har holdt det gående i hele 60 år. Klarer de å være relevante i nyere tid?
Dagsrevyens tidligere programledere Tollef Berg, Jan P. Jansen og Eivind Otto Hjelle i 1959.
Foto: NRK/Arkiv NRK
I desember 2018 fylte Dagsrevyen på NRK 60 år. Mer presist gikk den aller første sendingen på lufta 2. desember 1958. Dette var den første dagen NRK brukte tittelen «Dagsrevyen». Ifølge NRK skulle nyhetssendingene være en kjapp «revy» over dagens hendelser. NRK drev på denne tiden med prøvesendinger på fjernsyn for å gjøre dem klare til den offisielle åpningen i 1960. Fra to sendinger i uken beveget sendingen seg til å bli en daglig rutine for mesteparten av Norges befolkning.
Ifølge NRK etablerte Dagsrevyen i tiden mellom 1958 og 1963 en ny og egen form som fort vakte interesse blant publikum. Dagsrevyen ble en attraksjon for seerne. Dagsrevyen rapporterte fra Stortinget i 1963-64, noe som skapte landets første generasjon av TV-politikere, skriver NRK. I dag kan det være vanskelig å se for seg TV uten.
Samtidig overrasket NRK på 60-tallet med internasjonalt nyhetsstoff. NRK skriver at nordmenn på denne tiden blant annet fikk følge med på den åre-lange Vietnamkrigen, drapet på Martin Luther King og invasjonen i Tsjekkoslovakia. Dagsrevyen ga oss verden på en helt ny måte, og ingen hadde trodd at nyhetssendingene våre skulle bestå av hendelser som var så omfangsrike og verdensomfattende.
Vi fikk det første hele året med riksdekkende TV-sendinger fra NRK i 1968. Både NRK selv, men også Dagsrevyen, kanskje spesielt Dagsrevyen, har hatt en samlende funksjon. Med riksdekkende sendinger fikk nordmenn et felles referansepunkt. Utover 70-tallet fikk Dagsrevyen en sterk posisjon i folket, og ble NRKs flaggskip, skriver NRK i forbindelse med jubileet.
I 1992 fikk NRK og Dagsrevyen konkurranse fra TV 2. Redaksjonen måtte fornye seg i møtet med den nye kanalen. Blant annet endret Dagsrevyen sendetid fra 19:30 til 19:00, for at programmet skulle lede folket inn i TV-kvelden, som NRK selv formulerer det. Tross konkurransen lot de seg ikke skremme, holdt seg oppdatert og beholdt posisjonen sin.
Tom Berntzen, som var distrikts- og nyhetsredaktør på det tidspunktet, ville øke tilstedeværelsen i hele landet med direkterapporter. Han møtte motstand i omorganiseringen, men teknologisk utvikling gjorde det etter hvert lettere for Dagsrevyen å sende direkte. ”Det gav også Dagsrevyen ein samlande funksjon ved store dramatiske hendingar” skriver NRK, og bruker 11. september og 22. juli som eksempler på nettopp dette.
Gullalderen er forbi
Årene frem mot tusenårsskiftet regnes som Dagsrevyens gullalder. 2003 var toppåret med et gjennomsnitt på 865 000 seere, noe som betyr 70 % av TV-seerne over 12 år. Nå har Dagsrevyen en ny konkurrent: seervaner i endring. Vi streamer mer, og bestemmer hvor og når vi skal se noe. Dette gjelder spesielt de under 40 år. Den gjennomsnittlige Dagsrevy-seer er nå 60 år, og bare 9 % av seerne er under 40 år.
– Det å lese avisa og se Dagsrevyen var en del av det å bli voksen. Men det er uvisst om vi vil se denne trenden også i framtiden, sier Gunn Enli, professor i medievitenskap, til NRK. Gullalderen er nok forbi, sier hun. Samtidig mener hun at flaggskipet Dagsrevyen er så viktig for NRKs identitet og rolle som allmennkringkaster at programmet kommer til å fortsette i en eller annen variant.
Så selv om gullalderen er forbi, vil Dagsrevyen fortsatt være der. I 2018 hadde programmet i snitt 566 000 seere hver kveld, eller 3 av 5 TV-seere. Og redaksjonen fornyer seg til stadighet. De har gjort undersøkelser som viser at seerne er interessert i både det lokale og det globale. Dessuten ønsker mange mer konstruktiv journalistikk, som ikke bare tar for seg konflikt og elendighet, men også viser til løsninger på problemene.
Med masse informasjon på nettet, og i tillegg falske nyheter, mener Hanna Thorsen, sjefen i Dagsrevyen, at programmet kan hjelpe til med å samle trådene. – I den mediesituasjonen vi har i dag, er vi avhengige av at der er noen som kan formidle faktabaserte nyheter med høy troverdighet, sier Thorsen til NRK.
Kritikk
Finn H. Andreassen, som har vært både nyhetssjef i Dagsrevyen og ansvarlig for TV 2 Nyhetene, kritiserte i desember Dagsrevyen. I VG skrev han at det 17 minutter lange innslaget ”Tenåringssjokket”, om en familie med to tenåringer i huset, var noe av det pinligste han hadde sett på Dagsrevyen. Andreassen spør om dette er det viktigste innen nyheter statskanalen hadde å by på.
Kyrre Nakkim, programredaktør i NRK Nyheter, svarte at innslaget var godt gjennomtenkt. Innslaget var nemlig en del av lørdagens ”magasinflate”, hvor vanlige folk kan fortelle om sine bekymringer, uten at eksperter ”forklarer hva som er rett å mene.”
Etter dette svaret meldte tre tidligere ledere og redaktører i Dagsrevyen seg på debatten. Ole Kristian Harborg, Åsulv Edland og tidligere nevnte Tom Berntzen sier seg enige i Andreassens kritikk. Deres innlegg kan sies å være en kritikk av Dagsrevyen på Dagsrevyens premisser. De skriver om hvor viktig programmet er, og hvordan ”troverdighet og vesentlighet” både er og skal fortsette å være Dagsrevyens varemerke.
Både før og etter sending mener de at redaksjonen må spørre seg selv: ”Blir seerne våre noe klokere etter å ha sett på denne sendingen?”. For at Dagsrevyen fortsatt skal holde seg relevant kreves det ”redaksjonelt mot, bred kunnskap og tydelige prioriteringer fremover”, skriver de. Dermed leser de også Nakkims svar til Andreassen med bekymring. At Nakkim sier innslaget er ”veloverveid” mener de ikke lover godt for Dagsrevyens utvikling.
Samtidig som man leser slik kritikk er det igjen viktig å nevne at Dagsrevyen stadig fornyer seg. Og ser vi på både det Hanna Thorsen sier og det kritikerne sier samtidig, så virker det som om de alle har en lik oppfatning av hva Dagsrevyen er og skal være. Framtiden vil vise hvordan flaggskipet svarer på kritikk, konkurranse og endringer i samfunnet.