Feature - Ingvild L. Kjeldsen & Amanda Kvinge

22. juli-senteret åpnet i sommer deres nye utstilling MEDIA 22. - 26. juli. Det er en oppsummerende og reflekterende utstilling som minner oss om de umiddelbare reaksjonene etter terrorangrepet for tolv år siden.

Sjokk i mediene
Den nye midlertidige utstillingen til 22. juli-senteret dekker medias dekning av terrorangrepet 22. juli 2011. Utstillingen er i stor grad dannet av en bildevegg med avisforsider innhentet fra ulike nasjonale og lokale aviser i Norge, i dagene som fulgte. Forsidene viser både portretter av ofre og pårørende, rosemarkeringene rundt om i landet, forsider i helsort farge og Anders Behring Breivik. De aller fleste forsidene har mediehusene valgt å dedikere til terroren, og dermed også valgt å ekskludere andre saker. Det er ikke bare det visuelle, men også det tekstuelle som viser hvilke valg redaksjonene har tatt i presentasjonen og framstillingen av saken i avisene. Mange av de redaksjonelle valgene som ble tatt har i ettertid blitt kritisert for å være usensitive ovenfor ofrene og de pårørte, og at dette har brutt med god presseskikk.

Utstillingen viser, ifølge 22. juli-senteret, hvordan norske avisredaksjoner håndterte den uklare situasjonen som terrorangrepet var. Selv med delvis manglende svar på spørsmål som “hva skjedde” og “hvorfor skjedde det”, var det forventet informasjon og nyheter fra redaksjonene.

Samtalen rundt 22. juli i media
Hver sommer blir terrorangrepet 22. juli skrevet om. Det er ikke kun en mørk merkedag, men også en dag for påminnelse og debatt rundt ulike verdispørsmål. På mange måter har 22. juli blitt en dag for å diskutere hvorvidt ekstreme stemmer skal få spalteplass i redaksjonelle medier, om viktigheten av solidaritet, og om demokratiet i Norge.

Det er ingen tilfeldighet at angrepet ikke kun står igjen som et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, men også som et større angrep på det norske samfunn. Dette er et tema flere personer i norsk samfunnsliv har tatt opp. En av disse er Hallvard Notaker i boken Arbeiderpartiet og 22. juli, som ble utgitt i forbindelse med 10-årsmarkeringen i 2021. Ifølge en oppsummerende bokmelding av Emil Øversveen i Norsk sosiologisk tidsskrift, skriver Notaker om hvordan angrepet “raskt [ble] omfortolket til et angrep om det norske samfunnet som helhet”, blant annet gjennom markeringene som ble holdt, slik som rosemarkeringer og taler. Gjennom å prioritere samhold og fellesskap i debatter, ble andre hensyn og interesser mindre tilstedeværende. Notaker påstår i boken hans at terrorangrepet ganske raskt ble avpolitisert, og at det gikk fra å handle om et angrep mot et spesifikt parti til å handle om en et vagere angrep mot befolkningen og norske verdier.

Tid for å våge
Astrid Willa Eide Hoem er nåværende leder i AUF, og er en av de personene som har kommunisert fram behovet til å “ta tilbake” historien om 22. juli. I en artikkel publisert i tankesmien Agenda Magasin i 2021, skriver Hoem hvordan det i etterkant var riktig å beskrive terrorangrepet som et angrep på alle, på fellesskapet og på demokratiet, fordi det var slik det føltes som. Omtrent alle husker hvor de var og hva de gjorde 22. juli 2011, og hver sommer blir befolkningen påmint om den forferdelige hendelsen for tolv år siden. Det var samtidig et angrep rettet mot mangfold og likestilling, med Arbeiderpartiet og AUF som direkte ofre. Hoem mener det har skjedd en endring i hvilke holdninger som kommer til:

“[…] ti år etter har vi sett at de høyreekstreme kreftene er mer organisert. Hva som er greit å si i samfunnsdebatten har flyttet seg.”

Bygger opp det kollektive minnet
For 22. juli-senteret er det viktig å kunne bidra til at samtalen om 22. juli, og dekningen av terrorangrepet i mediene, fortsetter. De er et nasjonalt minne- og læringssenter som inviterer publikum til å lære og reflektere om både tragedien i regjeringskvartalet og Utøya, men også om demokratiets rolle som helhet. Tolv år etter angrepet er det en hel gruppe barn og unge som ikke har egne minner fra dagen, men som vil kunne lære gjennom andre personers skildringer og fortellinger. Utstillingen MEDIA 22.-24. juli er en av disse mulighetene, hvor befolkningen kan få gjenfortalt hendelsesforløpet og reaksjonene som oppstod dagene etter angrepet.

Samtalen om 22. juli i media