Menn som skriver kvinner

Kommentar - Tuva M. Sørum

Opphavsrett: Oslo Pictures

Representasjon i media er avgjørende for at mottakerne skal kjenne seg igjen i innholdet. Samtidig er det ikke nødvendigvis bare foran kameraet eller i en boks historie at representasjon er viktig, og alltid er det heller ikke nok om man kun finner det der. Diskusjonen om mannlige regissører og forfattere som skriver kvinnelige roller er ikke ny, men den er stadig aktuell.

Nylig diskuterte Harald Eia og Tore Sagen i sin podkast at hovedpersonen i Verdens verste menneske ikke ville snakket eller oppført seg slik hun gjør hvis hun hadde blitt skrevet av en kvinne istedenfor av to menn. Filmens regissør, Joachim Trier, forklarte at karakterens oppførsel i stor grad er basert på kvinner han kjenner og ting han har hørt dem si. Poenget her er ikke å trekke Triers intensjoner i tvil, men heller peke på at spørsmålet om menn som skriver kvinner kan være en større utfordring enn å bare endre holdninger.

Problemet finner vi i at mannlige forfattere og regissører ofte blir nødt til å ty til stereotypier for at karakterene skal være gjenkjennelige. For kvinner gjelder disse stereotypiene ofte utseende, oppførsel eller holdninger. Nettforumet Reddit har et eget forum der de samler slike karakteristikker fra all mulig litteratur. Under r/menwritingwomen kan man finne utallige eksempler på bøker i alle sjangere der kvinner beskrives med fokus på bryster, lår, former eller andre utseendemessige faktorer. Ikke sjeldent blir de også plassert i hukommelsen til både hovedpersonene og den som leser basert på hvor attraktive de er. Fokuset i mye av mannlig litteratur har gitt redditforumet navnet “She breasted boobily down the stairs.....”.

Skjermdump fra Reddit-tråden

Til tross for at vi finne mye humor i slike karakteristikker, og kanskje er det en god måte å møte problemet på og latterliggjøre det, representerer det noe veldig annet også. Representasjon er viktig for at folk skal relatere til eller kjenne seg igjen i mediene de konsumerer. Det gjelder all type representasjon, ikke bare kjønn. For å oppnå det må man ikke bare se på de som er foran kameraet, de vi møter på skjermen, men også på de bak. Regissører, produsenter, manusforfattere. Det er her vi trenger representasjon av ulike grupper. Dersom vi ikke har det vil representasjonen bli karikaturer på andre grupper mennesker og ikke bidra til noe som helst.

Faren med fraværet av representasjon i media er at mottakere ender opp med en opplevelse og tanke om hva, for eksempel, kvinner skal være. Variasjon i fremstillingen av folk er viktig for at vi skal kunne danne oss riktige bilder av hva vi er. Hvis ikke låser vi oss til oppfatninger om andre diktert av noen få utvalgte.

Målet er altså konkret, men veien dit ikke likeså. Som ellers i samfunnet er det mange år med systemer og metoder som skal omgjøres. Fremdeles er mye mainstream populærkultur og litteratur fastlåst i tradisjonelle historier om modige menn og mystiske kvinner. I alt for mye av denne populærkulturen spiller kvinnen fremdeles bare en bi-rolle, de står fremdeles på siden, både foran og bak kameraet.