Kan sosiale medier endre feminismen?
Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Det kan synes at kvinner fortsatt er underrepresentert i media generelt. Internett har blitt det fremste verktøyet for å spre saker, ytre seg og snakke sammen. Sosiale medier kan dermed oppmuntre til mer like konkurransevilkår, slik at kvinners stemmer, uavhengig av bakgrunn, kan bli hørt. I moderne tid, kan kvinnekampen ha gått fra å foregå i demonstrasjonstog i gatene, til å foregå på internett?
Stor norske leksikon definerer “feminisme” som følgende: “Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn”. I tråd med denne definisjonen, kan det derfor sies at feminister verden over har kjempet i mange år, og fremdeles kjemper, en kvinnekamp som fokuserer på at alle kjønn skal ha økonomisk, politisk og sosial likhet. Opp gjennom årene har denne kampen endret seg avhengig av hvilke samfunnsstrukturer som truer likestillingen.
Feminismen har beveget seg i bølger
Feminismen har forskjellige betydninger for forskjellige mennesker. Cathrine Holst er sosiologiprofessor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og står bak boken Hva er feminisme?. Ifølge forskning.no, tar hun i boken blant annet opp hvordan feminismen har utviklet seg gjennom tidene, og beveget seg i fire ulike bølger, som har hatt hvert sitt fokus på kvinner, kjønnsroller og likestilling mellom kvinner og menn.
Den første feministiske bølgen foregikk på 1800-tallet, og tok for seg stemmerett og borgerlig likhet. Et krav om stemmerett for kvinner ville på denne tiden sikre dem politisk makt på lik linje med menn. I Storbritannia ble de som kjempet for stemmerett for kvinner referert til som Suffragetter.
Ifølge forskning.no feide den andre bølgen over vestlige land på 1960- og 1970-tallet. Denne bølgen var et resultat av førstebølgefeminismen. Nå omhandlet og fokuserte kvinnekampen på kamp for likelønn, familiepolitikk, selvbestemt abort og kamp mot vold i nære relasjoner.
En tredje feministisk bølge fant sted rundt årtusenskiftet, og på denne tiden ville man ha flere stemmer inn i feminismedebatten. Feminismen ble nå kritisert for å være mest for den vestlige middelklassen og for å være et heteroprosjekt. Derfor ble individualisme og dyrking av forskjellighet viktige kjennetegn ved den tredje bølgen.
Til forskning.no kan Holst understreke at det å dele feminismen inn i slike bølger innebærer grove forenklinger. Bølgeinndelingen omfatter først og fremst vestlige land, til tross for at mange av de samme tendensene har vært synlige i andre verdensdeler.
Den fjerde bølgen: internett og sosiale medier
Til nå har det blitt presentert tre av fire feministiske bølger. Det er ikke så lett å peke på når den tredje bølgen slutter og den fjerde starter. En del av trekkene ved den tredje og fjerde bølge glir også litt over i hverandre. Pustj er et miljømagasin på nett og papir for unge. Magasinet gis ut av Natur og Ungdom, og det er særlig temaer som aktivisme, miljøvern og kultur som blir tatt opp. I en artikkel fra 2018, som omhandler feminisme og de fire bølgene, blir tre viktige faktorer trukket frem for å forstå den fjerde bølgen: interseksjonalitet, nye identitetskategorier og den stadig økende bruken av internett og sosiale medier som mobiliseringsverktøy. Ifølge Holst kan “interseksjonalitet” beskrives som “ideen om at undertrykking på basis av kjønn, klasse, seksualitet, etnisitet og så videre, må sees i sammenheng”. Når slike faktorer virker sammen, skapes det forskjellige former for sosial ulikhet, sårbarhet og diskriminering.
I moderne tid har internett blitt det fremste kommunikasjonsverktøyet. Et fremtredende trekk ved den fjerde feministiske bølgen er den massive mobiliseringen for feminisme og kvinnekamp i sosiale medier. Et eksempel på dette er #metoo-kampanjen. Dette er en kampanje som startet i sosiale medier i oktober 2017. Kampanjens hovedfokus var seksuell trakassering fra overordnende i arbeidslivet og fra andre med lignende maktposisjoner. Kvinner over hele verden begynte å dele historier om overgrep og seksuell trakassering, og de brukte emneknaggen #metoo i innleggene sine på sosiale medier. #metoo-kampanjen spredte seg raskt. I forbindelse med kampanjen, fortalte også flere menn verden over om uønskede seksuelle tilnærmelser, trakassering, voldtekt og andre former for seksuelle overgrep. Etter hvert som millioner av enkeltpersoner delte historiene sine i sosiale medier, og journalister dekket kampanjen i redaksjonelle medier, fikk kampanjen preg av å være en global bevegelse.
Kan sosiale medier endre feminismen?
Hvilken effekt kan #metoo-kampanjen ha hatt? Kampanjen kan anses å ha bidratt til lavere terskel for å snakke om og si fra om seksuell trakassering, og til at det slås hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet. I tillegg kan kampanjen har ført til en kulturell normendring i hvordan man ser på uønsket seksuell oppmerksomhet, ikke minst i relasjoner med skjev maktfordeling. Delinger av egne historier og opplevelser, i tillegg til varslingssaker, resulterte i at en rekke profilerte mannlige skuespillere, produsenter, næringslivsledere og politikere måtte trekke seg fra sine jobber og verv. I 2017 delte flere kvinnelige skuespillere, deriblant Gywneth Paltrow, Uma Thurman og Jennifer Lawrence, på sosiale medier at de hadde blitt seksuelt trakassert og overfalt av den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein. I mars 2020 ble Weinstein, som da var 67 år gammel, dømt til 23 år i fengsel, etter at en jury fant han skyldig i voldtekt og seksuelle overgrep.
#metoo-bevegelsen kastet blant annet lys over sexismen som foregikk i Hollywood, og sosiale medier ble brukt som plattformer hvor kvinner kunne bli hørt. I desember 2017 ble også alle stemmene bak bevegelsen, alle de som hadde “brutt tausheten” om seksuelle trakasseringer og overgrep, kåret til “Årets person” av prestisjetunge Time. #metoo-bevegelsen oppmuntret, og oppmuntrer fremdeles, til solidaritet mellom kvinner som deler de samme opplevelsene og erfaringene. Samtidig har bevegelsen bevist at man kan bruke sosiale medier med et et ønske om å spre bevissthet og engasjere seg i aktivisme. Sosiale medier kan derfor bidra til et oppsving for feminismen. I moderne tid foregår ikke kvinnekamp på folkemøte eller i demonstrasjonstog, men på internett.