Artikkel - Marie H. Steinkjer

I februar skrev journalist Caroline Enge i Aftenposten artikkelen ”Derfor deler kvinner intime historier med flere tusen andre i lukkede rom”. Dette var en sak som omhandlet politikerne i Sverige og fortsettelsen av #metoo-kampanjen som la seg som et globalt teppe over verden i fjor. Kvinners store kampanje for å synliggjøre seksuell trakassering.

Denne gangen var det svenske ungdomspartiet Grön Ungdom som tok initiativ til å starte en Facebook gruppe hvor de inviterte kollegaer til å fortelle sin historie. Slik Caroline Enge skriver i artikkelen, så finnes det mange lignende lukkede grupper. Mange har også videreutviklet seg til hashtagger. #Nårdansenstopper, #nårmusikkenstopper, #metooakademia og #systemdown er noen av dem.

En som ble intervjuet er Miranda Moen. Hun var med på å starte oppropet #nårmusikkenstilner.

- Det handler ikke om å hate menn eller kalle alle menn overgripere, men det føles tryggere å dele i lukkede grupper der menn ikke er til stede, nettopp fordi det i disse tilfellene handler om kvinner som har opplevd overgrep fra menn, forteller Miranda Moen til Enge.

Foto: cnet.com

Disse lukkede gruppene har blitt møtt med skepsis og kritikk. ”Hemmelige kvinnekalas” har DN-journalist Mina Ghabel Lunde valgt å kalle dem. Lunde mener disse gruppene ikke er metoo, fordi det ikke er konkrete hendelser som kommer i fokus. Hun mener Facebook-gruppene opptrer som et sted hvor det diskuteres om alt mulig, og det er kun kjønnet som avgjør om du har rett til å delta. Dette ikke er måten vi oppnår likestilling, sier Lunde.

#Metoo startet reisen i USA, men ser ikke ut som det er en reise som vil ende med det første. Omfanget av egne historier, har ført til stort engasjement og media har fulgt opp med mange føljetonger.

Flere ser ut til å bli mindre redde for å dele erfart trakassering på sosiale medier. Helt siden 2017 har ulike yrker fortalt sine erfaringer. Det ble spesielt stort i Hollywood, etter at flere hundre personer kom fram og anklaget filmprodusent Harvey Weinstein for seksuell trakassering og overgrep. I Norge har også mennesker fra forskjellige bransjer dratt ut skjeletter.

Nå har også Forsvarets kvinner begynt å fortelle om sine erfaringer. VG omtalte saken nå i desember.

Forsvarets Forum har valgt å publisere historier fra kvinner som befinner seg i et yrke hvor prosentandelen av menn er svært høy. Forsvaret befinner seg fortsatt i en omveltningsfase. Det er tre år siden verneplikten for kvinner ble obligatorisk. Mange jenter blir dermed pliktige til å debutere i grønt som 19 åringer. Noen mener det er på tide å høre også deres historier.

Det er tydelig at mediene har bidratt til mer åpenhet og bevissthet rundt seksuell trakassering mot kvinner både på arbeidsplass og i det private. På grunn av alle historiene som blir fortalt i dag, ser det ut som det er en nødvendighet.

Antall av lukkede grupper viser tendenser til at det likevel ikke er alle som er komfortable med internettets offentlige rom. Facebook-gruppene som har blitt dannet, viser en usikkerhet blant deling av slike historier. En følelse av trygghet ved å begrense eksponeringen, er det disse Facebook-gruppene kan tilby.

Petter Bae Brandtzæg / Kilde: Aftenposten

Forsker Petter Bae Brandtzæg forteller til Caroline Enge at det også er komplikasjoner med slike grupper.

- Det blir fort ekkokammereffekt hvor man streber mot harmoni innad i gruppen, og det blir lite rom for kritikk og nyanser. Alle med innvendinger fryses effektivt ut. Jeg har snakket med involverte i #metoo-grupper som har beskrevet tendenser som minner om gruppetrekning. Gruppen tar litt av, og de som har motforestillinger orker ikke å ta diskusjonen, sier Brandtzæg.

Det er heller ikke garantert sannhet i alt som blir lagt ut. Vi har sett at noen anklagelser har gjort stor skade på både karriere og privatliv. Det er lite å få gjort når media får ting til å gå ”viralt”.

Februar - Lukkede grupper fortsatte #metoo-kampanjen