Bevegelser oppstår som reaksjoner på dominerende strømninger i samtiden. Vi ser tendenser til ønsker om å returnere til noe virkelig og ekte, en slags parallell med 1800-tallets romantikere som reagerte på et samfunn dominert av materialitet og fornuftstro. I vår tid er den materielle verden digital, fornuft er erstattet med falske nyheter, kunstig innhold og algoritmer. Kan disse kreftene drive oss tilbake til romantikkens idealer?

I en steril digital verden lengter flere etter noe føleslesladet og ekte. Foto: Brooklyn Grace / Unsplash

Deres eller vår virkelighet?

Kultur er noe som er viktig for alle — litteratur, musikk, film, TV og kunst. Selv om kulturen konstant har endret seg, gir den oss fremdeles næring og mening. Men de teknologiske nyvinningene som har kommet de siste årene, kan på mange måter bidra til å forvrenge og begrense disse opplevelsene.

Vi kan tydelig se hvordan store deler av befolkningen begynner å bli mer skeptiske til utviklingen. Mark Zuckerbergs Metavers og Apple sine Vision Pro er eksempler på nyvinninger som ikke resonerer hos publikum. Kanskje peker dette på et større problem: en digital virkelighet som er styrt av algoritmer, og som fratar oss våre egne valg. Disse selskapene ønsker at vi skal forlate vår egen virkelighet og tre inn i deres.

Flere er skeptiske til kunstige virkeligheter. Foto: Giu Vicente / Unsplash

Lengsel etter noe ekte

Desto viktigere blir det å bevare vår virkelighet, og det er flere nylige eksempler som viser at vi har en form for lengsel etter det “ekte”. Suksessen til serien Familien Nerdrum viser at interessen for klassisk kunst og liv nært naturen, fremdeles lever. Bevegelsen Arkitekturoppgjøret kritiserer moderne arkitekturs manglende estetikk, og ønsker mer omtenksomme og vakre bygninger. Analoge medier som bøker og vinyl-plater selger fremdeles godt.

Andre eksempler er populariteten til fenomenet "cottage-core", et estetikk-fenomen som romantiserer enkelhet og natur synes også å være et tegn på denne motstanden. På samme måte blir mindfulness og yoga en ytterligere reaksjon på digital overstimulering, og interessen for New-Age spiritualitet og astrologi er stadig i vekst. “Digital detox” og stadig pågående diskusjoner om skjermbruk blant unge tyder også på at flere blir mer skeptiske til hvordan den digitale verden påvirker oss, noe som fører til motreaksjoner som digital frakobling. Disse er bare noen av de mange bevegelsene og endringene som kan spores til digital utmattelse.

Nasjonalisme

Den historiske romantikken var også nært knyttet til fremveksten av nasjonalisme, nasjonal identitet og kulturell stolthet. Der romantikkens nasjonalisme var en reaksjon mot opplysningstidens universalisme, kan dagens økning i nasjonalisme og høyreekstremisme være en reaksjon på den digitale globaliseringen. Noen opplever dette som en trussel mot sin egen nasjonal-identitet, hvilket gjør det desto viktigere å dyrke og bevare den.

Tanker om kulturell identitet og nasjonal “renhet” brukes stadig som et politisk virkemiddel i høyreekstreme bevegelser. Spørsmålet blir da om disse strømningene faktisk representerer noe ekte, eller om de først og fremst er et uttrykk for en lengsel mediene vet å utnytte.

Ny-romantikk?

Hva blir veien vår videre? Er vi på vei inn i en slags “ny-romantikk”, eller er dette bare trender som formidles til oss gjennom nettopp de plattformene vi forsøker å unngå? Eksemplene jeg har pekt på til nå har fått sin popularitet via spredning i sosiale medier. De har blitt matet til oss gjennom de usynlige hendene til algoritmer og har til slutt endt opp i den digitale strømmen som alt annet. Nettopp det vi hevder å gjøre motstand mot blir nå grunnlaget for at motstanden virker desto mer troverdig.

(Ny)romantikk i en kunstig alder