Golden globes nominasjon til Emily in Paris - Virkelig?
Kommentar - Tuva Marie Sørum
Emily in Paris foregår i Paris. Foto: Léonard Cotte / Unsplash
Emily in Paris er en amerikansk komediedrama laget av Darren Star, mannen som også har laget mange andre populære serier som Beverly Hills 90210, Melrose Place og Sex and the City. Serien hadde premiere 2. oktober 2020 og ble fort populær, men også vidt diskutert på grunn av stereotypene den viser i serien. Grunnen til at denne serien har fått mye kritikk er på grunn av klisjeene og stereotypene de viser frem. Franskmennene blir fremstilt som late og frekke mennesker, som røyker konstant og som velger å være utro så fort de får muligheten.
Mange (inkludert meg selv) har Emily in Paris som et litt “guilty-pleasure” show. Dette fordi man sitter og tenker på alle de overdrevne stereotypene, identitetskrenking, og alle de dumme klisjeene, men binger allikevel hele serien. Jeg ble derfor mildt sagt overrasket når Emily in Paris ble nominert i to kategorier til The Golden Globes i USA, mens serier som Bridgerton og I May Destroy You, ikke fikk det.
I starten av serien møter vi Emily, spilt av Lily Collins, og sjefen hennes Madeline. Madeline har i evigheter drømt om å bo i Paris, og når firmaet hennes kjøper opp et markedsføringsselskap i Paris får hun endelig muligheten til å flytte dit. Samtidig skal Emily midlertidig ta over stillingen hennes på andre siden av kloden. Madeline har selvfølgelig også en grad i fransk, og snakker dette flytende. Hun avslører også at den egentlige grunnen til at hun vil flytte til Paris er fordi, som hun selv sier, at unge franske menn ikke har noe imot å date eldre kvinner (noe som også blir poengtert senere i serien). Dessverre viser det seg at Madeline er gravid, etter at hun lukter på en parfyme og kaster opp. Dermed blir planene snudd på hodet og plutselig er det Emily som må reise til Paris.
I serien poster Emily om livet sitt på Instagram-kontoen sin, som heter emilyinparis. Foto Sebastien Gabriel / Unsplash
Emily ankommer Paris som den unge, ivrige og ambisiøse amerikaneren hun er. Uten å snakke språket, eller vite noe om den franske kulturen i det hele tatt, utstråler hun en selvtillit og selvtilfredshet som bare en amerikaner kan. Hennes møte med franskmenn og Frankrike er en kollisjon på alle nivåer.
Da hun ankommer sitt nye kontor blir hennes nye kollegaer målløse når de forstår at hun ikke snakker fransk, de lar seg heller ikke berolige av at Emily har Google Translate appen på telefonen sin, og mener den kan ordne alt. Det første særegne og franske som serien presenterer oss for (utenom at de hater henne fordi hun ikke kan fransk) er en hendelse der Emily møter opp to timer for tidlig til jobb fordi franskmenn “bare vet hvordan man lever, ikke hvordan man jobber”. Franskmennene fra kontoret legger etter hvert en plan om å plage Emily nok til at hun velger å dra hjem til Chicago, fordi de har bestemt seg for at de hater henne. Etter lunsj den første dagen har de også gitt henne kallenavnet la plouc, som betyr «the hick», eller en usofistikert bondeperson.
Slik fortsetter serien i 10 episoder gjennom første sesong. Det er derfor problematisk at serien har mottatt Golden Globe-nominasjoner fordi den er både overfladisk og, ikke minst, nedlatende i måten den behandler kulturer og identiteter på. Mye av problemet her ligger også i hvilke serier som ikke har blitt nominert til årets Golden Globes. Etter et år preget av BLM og opptøyer i USA er det på nippet til en tragedie at uviktige serier, f.eks. Emily in Paris, som tilbyr underholdning av enkleste sort, skal hylles. Det er ikke her søkelyset og folks oppmerksomhet bør være.
2020 er året hvor mange viktige temaer ble tatt opp, snakket om, demonstrert mot og som engasjerte flere millioner mennesker. Emily in Paris er en enkel og god serie som man fort har sett alle 10 episodene til, men ikke en som viser hva året 2020 står for. Den kan også ses på som problematisk, med stereotyper av franskmenn som fremstiller dem slemme og overfladiske. Det er andre serier som tar opp viktige temaer, som virkelig hadde fortjent disse nominasjonene. Et eksempel er serien til HBO, I May Destroy You, som handler om Arrabella, en ung kvinne som jobber med å bygge opp livet sitt igjen etter hun ble voldtatt, og viser derfor et dypt og viktig tema som må snakkes mer om. Emily in Paris er kanskje en feel-good serie som man binger raskt, men etter min mening, fortjener ikke en Golden Globes nominasjon.