«Venstreekstremistenes» ekkokamre
Kommentar – Emma Magdalena N. Glimstad
Det er et pågående spørsmål om i hvilken grad sosiale medier påvirker hvem og hva vi identifiserer oss med. Men én ting er i hvert fall sikkert, og det er at hvem venstresiden «er» og består av som helhet, stort sett krasjer totalt med høyresidens politiske holdninger og verdier.
Jeg har ofte gitt ekkokamre, algoritmer og sosiale medier skylden for ytre høyres radikalisering, men det er mulig identitetskløftene har noe å gjøre med at venstresiden utsettes for det samme. Derfor er det interessant å se på om sosiale medier også påvirker hvem og hva venstresiden identifiserer seg med.
Det at Trump vant valget i 2016, framveksten av flere høyreradikale sider på sosiale medier og alternative medier, og motstanden av Black Lives Matter-bevegelsen, også i Norge, er bare en håndfull eksempler på det som kan minne om et politisk klima som i stor grad godtar høyrevridde holdninger.
Anti-rasist = venstreekstremist
Per-Willy Amundsen påstår anti-rasister & co (som antakeligvis består av også miljøforkjempere, Palestina-sympatisører, sosialister og andre venstreside-folk, etc.) er «venstreekstremister”. Jeg på min side vil påstå at folk som skriver på Facebook at svarte oftere blir stoppet av politiet, ganske enkelt fordi de er mer kriminelle, heller mer mot høyreekstremisme enn at venstresiden er ekstreme i sine meninger, noe jeg har skrevet om i kronikken «Hva rasisme angår meg som hvit».
Som mange andre blir jeg sjokkert og sint av uttalelser som dette. Er vi ekstreme bare fordi vi lytter til de som opplever rasisme, og jobber for at samfunnet vårt ikke skal la noen føle seg utenfor på bakgrunn av hudfarge?
For anti-rasistisk for samfunnets beste?
Men jeg er redd for at Amundsen faktisk har litt rett: at vi «venstreekstremister» faktisk beveger oss innenfor kjente holdningsrammer, og stort sett identifiserer oss ukritisk til det våre likesinnede mener.
I USA har Facebook-gruppa Occupy Democrats blitt til en av de største motpartene til høyrevridde sosiale medie-sider som «meme-maskiner», ifølge New York Times. De mottar til og med mer oppmerksomhet på sin deling av Barack Obamas støtteerklæring til Joe Biden i årets valgkamp, enn selve innlegget den tidligere presidenten publiserte.
Selv har jeg stilt meg sterkt kritisk til høyrevridde sider på sosiale medier og «alternative medier», altså de som lover å levere «nyheter» som de tradisjonelle mediene ikke vil dekke. Grunnen til anførselstegnene på «nyheter» er på grunn av at disse sakene gjerne viser unøytrale sider av historien, men som folk langt til høyre mener er representative for virkeligheten. Man kan da spørre seg selv om det er riktig av venstresiden å produsere memes på bekostning av høyresiden, som dessuten får stor oppmerksomhet, når det er dette man blant annet misliker ved høyresiden.
Her i Norge diskuterte Iselin Shumba i en debatt på NRK Nyheter de anti-rasistiske demonstrasjonene med FrPs stortingsrepresentant Jon Helgheim. Under debatten kritiserte Helgheim anti-rasistene for å demonstrere på bekostning av «de som har ofret alt» for smitteverntiltakene, og der Shumba kritiserer høyresiden for at «den politiske narrativen som (…) Helgheim, og som regjeringen lager, (…) er livsfarlig», uten å engang nevne hvorfor den er det.
Det er åpenbart ikke anti-rasismen det er noe feil med, men akkurat i dette tilfellet, burde ytre høyre fått motargumenter, så de faktisk hadde hatt en mulighet til å forstå hvorfor det er farligere med rasisme, enn å bryte smittevernet under demonstrasjonene.
Reaksjoner og motreaksjoner
Enhver reaksjon har en motreaksjon. Derfor er det kanskje ikke så rart at venstresiden gjerne identifiserer seg med motsatte holdninger og verdier som høyresiden. Likevel vil jeg påstå at det er ekkokamre, lav vilje til å lytte til meningsmotstandere (og dårlig argumentasjon, som i tilfellet med NRK-debatten), på begge sider som gjør at identiteten hos høyre og venstre både oppleves og er rake motsetninger av hverandre.