Klimajournalistikken florerer – hva med norske medier?
Artikkel - Sarah A. Jensen
I lang tid har klimaforskere hatt et stort savn for tematikker om klima krisen i journalistikken. Klima krever stadig vekk større rom og samtale ettersom dette utgjør en av de viktigste diskusjonene for denne generasjonens fremtid. Dette er ikke nytt. Mange mediehus rundt om i verden har tatt større satsing på nettopp dette, med egne spalter og redaksjoner som omtaler klima og miljø oftere og bredere. Det kan oppleves som om mediene i å gå i riktig retning når det gjelder bedre tilgang og eksponering av tematikker knyttet til klimadebatten. Så hvordan har denne utviklingen preget norsk journalistikk?
I nyere tid har mange mediehus tatt initiativ til klimajournalistikk ved å innføre egne, dedikerte seksjoner som omtaler potensielle funn samt løsninger i den store klimaforskningen. Kjente mediehus som Reuters og The Guardian har kommet med individuelle segmenter i sine nettlesere for en større tydeliggjøring av nyheter knyttet til klima og miljø. The Washington Post tatt et steg videre ved å sette dette som en av de første seksjonene (blant seksjoner som politikk, krigen i Ukraina og teknologi) til å klikke seg videre inn på hovedsiden. Dette viser til en utvikling i riktig retning knyttet til bedre dekning av miljøutfordringer og klima i medier. Klimajournalistikk har hatt en stor rolle å spille i internasjonale medier og har dermed bidratt til både bedre og større dekning av viktige saker som omhandler klimaet og miljøet. Det er mange som vil peke på at denne utviklingen har hatt mye å si for å bidra til en mer opplyst befolkningen med mer innholdsrik og bredere kunnskap når det gjelder klima og miljø.
I norske medier er dette også synlig. Blant annet har store mediehus som NRK og Aftenposten fokusert mer på klimafokuserte nyheter nå enn tidligere. NRK har dedikert en egen nyhetsredaksjon knyttet til klima og miljø, noe som ikke var tilgjengelig før. Her kan publikum følge med på siste-nytt av distriktsnyheter og internasjonale nyheter, alt knyttet til klima. NRK har også innført en ny satsing; Klimastatus, som skal gi en oversiktelig rapport på klimaendringer i nåtid, som gir publikum lettere tilgang til oppdatering av klimaendringene som skjer dag for dag.
Aftenposten på sin side har også kastet seg med i spillet og tilbyr nå mer klimarelatert innhold, alt pakket inn i form av kommentarer, artikler og kronikker. Dette kan tyde på at norske medier også følger med på den internasjonale bølgen av klimajournalistikk, noe som leder verden i tilsynelatende riktig retning. Likevel er det også savn av slik journalistikk på andre områder. Det har blant annet blitt kritisert av norske klimaforskere, som har påpekt mangelen av klimarelatert innhold i lokalaviser. Klimaforskerne påpeker at den norske klimajournalistikken er god, men at det likevel har mangler og områder som kan forbedres. Blant annet nevnes klimajournalistikkens tendenser til å påpeke feil, i motsetning til løsninger, noe som kan skape et partisk bildet av tematikken. Flere artikler som omhandler løsninger samt potensielle funn har vært i stor lengsel for klimaforskere som mener at det er et alt for stort fokus på feil og de som taper som et resultat av denne dekningen.
Det handler mye om hvordan man ordlegger seg og illustrerer et nøytralt samt faktabasert innhold for å unngå misinformasjon og viderespredning av et skjevt bildet på klimadebatten. Tross gode utviklinger, påpeker Klimaforskere likevel både flere forbedringspunkter og mangler ved den norske klimajournalistikken. Tross dette har norske og internasjonale medier stått bak en positiv endring av klimajournalistikken med både bedre, flere og hyppigere publikasjoner og dekninger av klima og miljø.