Det er ikke til å stikke under en stol at nyhetsbildet de siste årene har vært preget av uroligheter, konflikter, utfordringer og store som små samfunnsmessige kriser – enten det være seg politiske problemstillinger, internasjonale økonomiske påvirkninger eller krigens anmarsj i Europa. Men er det nå slik at verden er så forferdelig som nyhetsbildet til tider kan fremstille det som? Går virkelig alt til helvete for samfunnet vi lever i, eller finnes det motkrefter som arbeider flittig for å balansere vektskåla?

Nyhetsbildet de siste årene har vært preget av samfunnets store og små utfordringer, i noe som kanskje kan oppleves som mer konsentrert enn tidligere.
Foto: Utsav Srethsa / Unsplash

En krisepreget tidsperiode

Ved inngangen av november kunne Collins Dictionary avsløre årets nyord, og “permakrise” stakk av med seieren. Permakriser sier du, hva ligger egentlig i dette ordet? Årets nyord peker til en “varig følelse av ustabilitet og usikkerhet”, og sikter til opphopningen av flere katastrofer, som eksempelvis den økonomiske nedgangen i verdenssamfunnet, koronapandemien, populismens fremgang i verdens mange politiske systemer, krigen i Ukraina og miljøproblemer. Det er nedstemmende i seg selv å høre at årets nyord er en form for samlebetegnelse for lengre perioder med kriser. Tanken om at kriser kan utvikle seg fra individuelle konsentrerte konflikter til med et internasjonalt spenn er er langt fra oppmuntrende.

Men permakrise er langt fra det eneste ordet som løftes frem av Collins Dictionary ved hedringene av årets nye ord. På listen med de ni andre ordene som er kåret frem finner vi blant annet:

“Partygate” – en politisk skandale der fester er blitt arrangert på tross av helsemyndighetenes restriksjoner,
“Quite quitting” – å kun jobbe et minimum av det man er pålagt
“Kyiv” – overgangen fra russisk (Kiev) til ukrainsk stavemåte på Ukrainas hovedstad etter at landet ble invadert
“"Warm bank” – et lokale der folk som har mistet strømmen kan komme og varme seg

Kampen om den knappe oppmerksomheten

Det er riktignok ikke bare kåringen av årets nyord som kan minne oss på hvilken usikker og turbulent hverdag som preger livene våre i disse dager. I en fersk reklamekampanje fra TV2 kunne en blant annet lese følgende setning med uthevet skrift mens man ventet på t-banen sin på Nationaltheateret: “Denne høsten blir et helevete”. Den uthevede setningen stod i fet hvit skrift mot en svart bakgrunn på en av t-banestasjonens mange plakatrammer, og var en del av et lenger avsnitt om utfordringene samfunnet vårt står ovenfor denne høsten.

Nereng la ingenting i mellom i kritikken av TV2s reklamekampanje på Instagram.
Foto: Skjermbilde / Instagram

Setningen i seg selv, og den ellers større paragrafen som prydet reklameplakaten stemmer både godt og dårlig overens med virkeligheten. Men rammene (da både den fysiske reklameplakat-rammen) og den tiltenkte situasjonen informasjonen ble satt inn og presentert gjennom, næret opp under klassiske former for sensasjonalisme og dramatikk: beskjeden var såre enkel, her er det bare å stålsette seg for en helt jævlig høst og vinter. Det skal vel mye til for å anta at noen kunne lese en slik reklameplakat og samtidig få en god start på dagen der man står i morgenrushet på Nationaltheateret.

TV2s reklamekampanje fikk hard medfart i en kommentar signert influenseren Emilie Nereng i VG, der influseren ikke la særlig imellom i kritikken av TV2s siste reklamekampanje stunt. Nereng understreker til VG hvordan norske medier er for dårlig til å belyse flere sider av samfunnets utfordringer og problemer, og viser til at en slik konstant understreking av samfunnets dårlige tilstand er t kraftig bidrag i å hjelpe publikum med å bli enda mer bekymret. På sin side argumenterer TV2 med at reklamekampanjen var en del av en større fremming av tv2.no, og at TV2 arbeider aktivt med å bygge opp Nyhetskanalen sin. Derek André Bjølgerud understreker til VG at de som et nyhetsmedium et viktig ansvar for å speile verden slik den faktisk er, noe denne reklamekampanjen hadde som mål.

En krevende balansegang

Nyhetsjournalistikk i permakrisens år er ingen enkel beskjeftigelse, men en særdeles krevende en. Men samtidig som samfunnet, politikken, klimaet og krisene står nærmere kanten av stupet enn kanskje tidligere, er det andre krefter i sving som jobber aktivt for å få en mer balansert fremstilling av verden tilbake på radaren.

Som PRESSET. har rapportert om tidligere er arbeidet til Ulrik Haagerup ved Constructive Institute ved Aarhus Universitet et viktig bidrag i denne balansegangen. Med konstruktiv journalistikk ønsker Haagerup og skape en større balanse i nyhetsbildet, hvor den sensasjonalistiske, negative og dramatiske fremstillingen av samfunnet utfordres. Der tradisjonell journalistikk stiller spørsmål om “Hva har skjedd?” følger konstruktiv journalistikk opp med “Hva skjer nå?”. Det er like mye en holdningsendring som en journalstisk arbeidsform, og innsatsen til Haagerup begynner å høste frukter. Stadig flere redaksjonelle satsninger i Norge tar grep for å implementere en mer konstruktiv tilnærming til nyhetsproduksjon, hvor NRK Lyspunkt er et godt eksempel på det økende fokuset på mer balanse.

The Guardian, BBC, Sveriges Radio, NRK, DR, Berlingske, Zeit Online er alle eksempler på mediehus som har implementert og jobber aktivt med konstruktiv journalistikk i deres redaksjonelle satsninger og arbeid. På tross av samfunnsutfordringer og permakrisen som former tidsperioden vi befinner oss i, jobbes det aktivt med å motvirke nyhetsjournalistikkens sensasjonalistiske og dramatiske fremstilling av samunnet. I lys av slike satsninger står TV2s dramatiske reklamekampanje i stor kontrast.

Et ubalansert nyhetsbildet i endring