Anbefaling - Maria Sharpova

Unge Jibril står midt i krigens grusomheter. På den åttifemte beleiringsdagen begraver han sin drepte mor i ruinene av et sønderknust hjem. På gaten smeller skuddene, og panikken øker ved veisperringene. Damaskus er i ferd med å falle tilbake til IS. Mellom skuddene stopper Jibril opp for å lytte til den fengslende Al-Masihs (Mehdi Dehbi) preken om Gud, før prosjektilene starter å slå ned like ved.

Frelser eller terrorist?

43 dager senere har Al-Masih på mosaisk vis ført sine tilhengere ut i ørkenen, i deres gode tro om at han vil lede dem fra ondskap. Men hvor er de på vei? Hvordan skal de overleve ørkenen uten mat og drikke? Og hvem er egentlig denne mystiske, jesuslignende og koransiterende Al-Masih? Utfører han virkelig mirakler, eller er han en bedrager som utnytter folkets tro? Om ikke lenge blir de verdensomtalte handlingene hans til bekymring for Eva Geller (Michelle Monaghan), dersom hovedhypotesen peker ham ut som terrorist.

Messiah leker med seerens nysgjerrighet i en handlingsoppbygging som bevisst kaster oss frem og tilbake mellom tro- og skepsisleirene. Det er den australske regissøren og manusforfatteren Michael Petroni som står bak denne berg- og dalbanen av tro og tvil, som i følge ham selv er ment å stille spørsmål til sitt publikum. Foruten spørsmålet om Al-Masih egentlige identitet, har Petroni uttrykt at han ønsker å utfordre seerens tanker om tro. I intervju med Associated Press fortalte han blant annet at han på det dypere plan ønsker å utfordre alle til å tenke over hvorfor de tror på noe, og hva de tenker tro egentlig er.

Mellom tro og tvil

Riktignok er drivkraften i spenningen de konstante forhandlingene mellom ulike syn og trosoppfatninger; mellom ateisme, agnostisisme og religiøsitet. Like fort som vi smittes av CIA-agenten Eva Gellers skepsis, utfører Al-Masih nok en umulighet i forsøket på å konvertere oss, en dragkamp som også speiles i karakterenes egne oppfatninger og åndelige (u)sikkerhet.

En ting Messiah derimot hever over tvil, er Mehdi Dehbis evne til å holde maska. I en handling hvor spenningen står og faller med Al-Masihs mystiske og tilbakeholdne fremtreden, leverer Dehbi en rimelig god jobb. At han bærer markante likheter med Jesus, og har høye, kjekke kinnbein, hjelper også langt på vei. I intervju med ET Canada har Petroni selv uttrykt at manuset møtte den perfekte besetningen, og hinter til at den eneste måten å forstå Al-Masih på er ved å leve seg inn i de mangfoldige karakterenes ulike syn av ham.

En snakkis med blandet mottakelse

Når det kommer til spenning, er Dehbi i gode hender. Med en fortid som manusforfatter av The Rite (2011) og Boktyven (2013), kan vi være trygge på at Petroni vil forsøke å pirre nerver og sikte mot ømme punkter. Selv anbefaler han at serien sees med en diskusjonspartner, og har i intervju med Associated Press vært åpen om sitt ønske om å skape debatt mellom hver av episodene. Serien har riktignok allerede satt noen sinn i kok i Jordan, som ønsker å forby den, og også blant Netflix-brukere som anklager serien for propaganda.

Men hvor Messiahs religiøse og politiske elementer provoserer noen, finner andre disse interessante. Denne blandede mottakelsen er noe skaperne kan regne med når de satser på en handling som ved første blikk kan minne om en ren gjenfortelling av beretningen om Jesus.

En blandet mottakelse til tross, har Messiah raskt blitt en av månedenes serie-snakkiser, og er verdt en titt om du kjeder deg en mørk januarkveld. Kanskje du finner en gåte som pirrer deg? Personlig lurer jeg fremdeles på hva for en messias vi har med å gjøre, som leder tilhengerne sine ut i ørkenen bare for å forlate dem på stedet for en tur til Amerika?

Messiah: thrillerserien som forsøker å ransake troen din