NRK, woke og «sånn der ting»: kansellering av kvinnelige medieaktører i lys av kvinnedagen

Artikkel - Emma Sofie Nordhus

NRK har gjennom høsten og våren blitt kritisert for deres bruk av influenser Sophie Elise Steen Isachsen på deres plattformer. Kritikere spekulerer i om innhentingen var et nødrop for å engasjere unge, med uheldige konsekvenser – ikke bare for unges livsstil og selvfølelse – men samtidig for NRK som institusjon. I begynnelsen av mars ble det offentliggjort at samarbeidet var avsluttet. Post-«Sophie & Fetisha»: la oss gjøre et tilbakeblikk på mediestormen og se nærmere på hvilke stemmer som egentlig ble hørt.

Det var en gang en «pitch»

For omtrent ett år siden, våren 2022, troppet Sophie Elise Steen Isachsen og venninnen Fetisha Williams opp på pitchedagene hos NRK. NRKs pitchedager organiseres slik at eksterne aktører med nye innholdskonsepter får mulighet til å selge inn sine idéer til institusjonen – ofte etter spesifiserte utlysninger fra NRKs side, også kjent som behovsmeldinger. Podkast-konseptet «Sophie & Fetisha» vant følgende en plass i NRKs underholdningsportefølje, og i september annonserte NRK for podkasten på sine egne nettsider:«I dette ukentlige universet skal jentene ta plass, snakke, mene og diskutere det unge jenter er opptatt av.».

Ironien skulle derimot ha det til at bestevenninnene i tiden som fulgte – og fremdeles i dag – blir slaktet av det norske publikummet, som en direkte konsekvens av nettopp deres ærlighet, personlige utfoldelse og plass i det norske medielandskapet. Her er en liten tidslinje over stormen:

September: Premieren på «Sophie & Fetisha» ble holdt 28. september.

November: Allerede 2. november ble den første klagebølgen mot konseptet behandlet i Kringkastingsrådet

Desember: I desember nådde stormen nye høyder som følge av disse kommentarer om kondombruk:
Fetisha: - Vi prøver jo å bruke kondom.
Sophie Elise: - Nei, æsj. Det er jo så «fette nørd».

Februar: Fremdeles upopulær i media tok podkasten juleferie, men skapte ny blest på nyåret den 12. februar, da Sophie Elise delte en bildekarusell på Instagram som viste seg selv og ei influenser-venninne som holdt en liten pose med noe hvitt i, med tittelen: «Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen.». Bildet ble raskt slettet, men Kringkastingsrådet opplevde i kjølvannet av hendelsen klagerekord – flere klager på podkasten enn totalt mottatte klager i rådet året før.

Noen dager senere, den 23. februar, uttalte Isachsen seg før første gang om bildet på sin egen Instagram-profil, før Debatten på NRK behandlet saken senere samme kveld under overskriften: «Vil fjerne Sophie Elise fra NRK». Under sistnevnte program får ikke bare Sophie Elise og podkasten kjørt seg, men også kringkastingssjef Vibeke Fürst-Haugen kommer ut av det som tapende part i media.

Mars: Pressemelding fra Sophie Elises management bekrefter 2. mars at samarbeidet med NRK er slutt. 7. mars varsler Sophie Elise og Fetisha gjennom egne profiler at de skal lansere en ny pod, hvor sannheten omsider skal komme frem.

8. mars: kvinnedagen.

9. mars behandler Kringkastingsrådet saken nok en gang. Og 17. mars lanseres den nye podkasten, hvor tittelen på første episode heter nettopp: «Sannheten», og kritiserer NRK-ledelsens behandling, både av mediestormen og kritikken som hadde vært, og samtidig institusjonens ivaretakelse og behandling av medieprofilene som seriøse oppdragstakere.

Behov for eksterne aktører i NRK

Tillat meg å ta deg med tilbake i tid. For å forstå bakgrunnen for podkast-konseptet, må vi samtidig forstå hvilken posisjon NRK har i dagens mediekultur; Tross NRK i alle år både har hatt en viktig, mektig og ikke minst tydelig posisjon i det nasjonale medielandskapet, gjennomgår kulturen på den andre siden en betydelig globalisering.

I september i fjor publiserte Medietilsynet en rapport med temaet «Barn og unges bruk av sosiale medier». I rapporten fremkom det at globale medier som YouTube, SnapChat, TikTok og Instagram er de mest brukte mediene blant norske barn og unge mellom 9-18 år. Disse mediene er ikke bare sosiale, men benyttes samtidig som underholdningsmedier. Prosjektet «Unge som innfødte i en global mediekultur» ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, forsker blant annet på hvilke konsekvenser denne globaliseringen har for norske medieaktører. En av publikasjonene deres utforsker hvorvidt man kan generalisere unge i dag som en distinkt mediegenerasjon: globalt innfødte, og anse dem som en «tapt generasjon» for norske medier. Det fremstår som den yngre generasjonen representerer et skifte innen mediebruk som tvinger deriblant NRK inn i ukjent terreng; Innhentingen av Sophie Elise fremstår som et tydelig og proaktivt forsøk på å engasjere en yngre følgerskare også i statskanalens prosjekter versus kun i globale medier.

Dette er en podcast vi trenger i NRK. Vi har en tydelig strategi for å både treffe unge målgrupper og treffe bredt i samfunnet. Så er det slik at vi ikke har vært bortskjemte med alt for mange unge kvinnelige stemmer, og har i det siste jobbet målrettet for å rette på det inntrykket (...).
– Rune Linden, redaksjonsssjef i NRK Underholdningsavdelingen

Rykker podkasten ved demokratiet?

I Kringkastingsrådet 9. mars presenterer NRK Analyse tilfredsstillende lyttertall og statistikk i relasjon til podkasten. Med andre ord har NRK lyktes med prosjektet hva angår å engasjere unge på plattformen, og i tillegg til å lytte på den aktuelle podkasten benytter de samme lytterne seg av annet innhold. Likevel hadde innsendte klager satt overlegne rekorder: dagen for rådet var antallet på over 4300. Det fremkommer gjennom klagene at bruken av Isachsen i NRK oppleves som et provoserende krysningspunkt mellom individualisert reklame og skattefinansiert allmennkringkasting, ikke minst mellom Isachsens personlige og nasjonale verdier. Stormen har satt søkelys på NRKs rolle i og for samfunnet, om idoler og idealer.

At NRK med Sophie Elise låner en stemme fra andre globale medier (les: eksempelvis Instagram og TikTok) i sin praksis, er av relativt ny karakter ved institusjonen. Det kan diskuteres om slik «lånt berømmelse» ryster publikummet fordi det er en kulturell omveltning. I Norge fungerer NRK som en statlig finansiert formidlingsinstitusjon, og kan beskrives som en forlengelse av den norske befolkningens egenskaper og verdier. NRKs produkter fungerer som virkemidler for å uttrykke de egenskapene og verdiene vi som nasjon ønsker å dyrke kulturelt og politisk. Samtidig blir NRK et kvalitetssikret verktøy for å sikre god journalistikk og formidling. Man kan derfor samtidig sette spørsmålstegn ved om profilering gjennom eksempelvis Sophie Elise svekker NRKs troverdighet: Isachsen representerer samtidig andre mindre regulerte og mindre troverdige kilder og mediesituasjoner. Hva så med verdiene om representasjon og mangfold

«Håper du har plass»: kvinnelige vs. mannlige stemmer i medie-Norge

La oss avslutningsvis ta for oss stemmene. NRK har makt, og innholdet NRK presenterer skal samtidig representere et mangfoldig spekter hva angår interesser og kulturer blant befolkningen. Institusjonen hadde behov for flere unge, kvinnelige stemmer – det fikk de med «Sophie & Fetisha». Podkasten ga verdifullt innblikk i livene til to norske, unge kvinner – den ga en stemme til en del av befolkningen som nødvendigvis ikke følte seg hørt eller sett. Og statistikken viser svært gode resultater, de skimter om et vellykket prosjekt og et engasjert publikum. Likevel preges mediene av en overvekt av negative reaksjoner mot konseptet, og brer rundt seg med tidvis tomme argumenter i kronikker, skuffede ekspertuttalelser og tause underholdningssjefer i villrede.

Jeg undrer hvor stemmene til det omsider (om så for en kort periode) hørte og sette publikummet er? Stemmene til dem som anser «Sophie & Fetisha» som en berikelse til det norske, demokratiske mangfoldet? Stemmene til dem som relaterer til podkast-vertene, måtte det være i alder, livsstil, tanker og/eller bekymringer? Kondom-kommentarene kan deriblant argumenteres for å være en gjenspeiling av en usunn sex-kultur i Norge forøvrig, og tross NRK skal være nøysom med hvilke verdier de signaliserer, er eksemplet med kondom-snakken en diskusjon som burde vært løftet til et høyere nivå – mer enn å forbli hets og personangrep. Ved å bryte dette samarbeidet, bryter man samtidig viktige relasjoner til samfunnsgrupper som ellers opplever negative sanksjoner og som blir neglisjerte – noe medieomtalen understreker.

Helt siden stormen fikk tak i det norske folket i høst, har det til stadighet blitt luftet om det er en betydelig kjønnsdimensjon i debatten. Representanter i Kringkastingsrådet nevner og anerkjenner dette ved flere anledninger. Likevel kan det fremstå som stemmen til «Sophie & Fetisha» på forhånd var dømt til å ignoreres. Der mannlige medieprofiler som Cezinando, Kamelen og Atle Antonsen på samme vis opplever hets, offentlig kritikk – og i enkelte tilfeller å bli stilt for retten – gis disse nye sjanser i medie- og kulturbildet, og tvilen kommer den tiltalte til gode. I dette tilfellet sitter mange igjen og undrer hvorfor noe i det hele tatt har blitt tiltalt.

For ordens skyld: Skribenten deltar i forskningsprosjektet «Unge som innfødte i en global mediekultur» som masterstudent på masterstudiet i medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

feministiske medierSteffen Tomt25. mars 2023NRK, Sophie & Fetisha, NRK Underholdningsavdelingen, podkast, influenser, Sophie Elise Steen Isachsen, Fetisha WilliamsKommentar