Endring i manus fra mannlig til kvinnelig rolle – Hvordan det har reddet filmene

Kommentar – Sarah A. Jensen

I all tid har mennene fått hovedfokuset på scenen, men årets Oscar nominasjoner viser til en endring i den tradisjonell filmindustri Foto: Austrian National Library / Unsplash

Kvinnelig representasjon i Hollywoods innstrammede og homogene industri har gjennomgått en betydlig forandring, særlig merkbart i årets Oscars utdelingen. Flere filmer som bar på kvinnelige hovedroller ble stemt frem. Kvinnelig representasjon i en av Hollywood’s mest prestisjetunge prisutdelinger understreker en reform for likestilt representasjon. Derimot er det likevel mange filmer som bærer preg av klisjeets hemninger og de aldri så gamle kjønnstereotypene som regjerer i all film og media. For ja, det har vært en rekke filmer med kvinnelige hovedroller i spissen som endelig har fått sin plass i industrien, men det mange kanskje ikke vet er at de fleste av disse filmene var i utgangspuktet skrevet for en mannlig rolle.

Årets Oscar nominasjoner har vært banebrytende for kvinnelig representasjon og likestilling i Hollywood bransjen. Den berømmelige Everything Everywhere All at Once, regissert av ingen andre enn Daniel Kwan og Daniel Scheinert, var vinner av flere kategorier, deriblant «Årets beste film» i Oscar utdelingen for 2023. Filmen har fått stor omtale i medier som et inkluderende og mangfoldig verk spesielt gjennom dets kvinnelige sentrerte rollebesetning. Filmen har nemlig en kvinnelig hovedrolle i spissen og handlingen spiller primært ut på relasjoner og familiestruktur hos en minoritetsfamilie. Filmen har fått mye ros for dette, og at det som skulle ha skjedd for lenge siden, har endelig blitt utført i en fabelaktig fremstilling av kvinnelig representasjon i film. Og det er nettopp dette som har gjort filmen populær og godt likt av publikum. Men bak kulissene, har filmens hovedrolle, Michelle Yeoh, kommet ut med en liten hemmelighet; nemlig at hovedrollen egentlig var skrevet som en mannlig rolle. Dette gjaldt ikke kun Oscar vinneren for beste film, men også en annen film som ble nominert i akkurat samme kategori; Tár. Tár har i likhet med Everything Everywhere All at Once, en kvinnelig hovedrolle hvor handlingen tydelig er sentrerer rundt dette aspektet.

I utgangspunktet virker ikke dette overraskende. Det er ingen hemmelighet at Hollywood er dominert av menn, både i skuespillerbransjen, men også i produksjon, regi og manus. Dessuten er det sansynlig at en film som har en mann som hovedrollen også har en høyere sjanse for suksess gjennom Hollywoods premisser. Det at en svært vellykket film ble i første omgang skrevet for en mannlig skuespiller kommer banalt frem.

Men, om man får tankerekken i gang, så ser man bildet av hvordan dette gir mening i filmens handling. Brikkene faller på plass og filmens betydning uten et kjønnskifte av hovedrollen samsvarer med nettopp Hollywoods klisje tagning på kjønnsroller.

Både Tár og Everything Everywhere All at Once, spiller ut på en handling som ville ha vært likegylende homogen med mainstream film fortelling om det ikke var for kjønnsskiftet. Begge filmene har hatt mye oppmerksomhet nettopp fordi at det som ville ha blitt spilt av en mann, ble omrokert til en kvinnelig rolle. Men hva hvis omrokeringen ikke skjedde, ville filmene ha opplevd like mye suksess?

Om denne endringen ikke hadde forekommet, kunne filmene fremstått problematiske. Tár handler om en dirigent som gjennom makthiarkiet i orkesteret utnytter posisjonen sin som til slutt ender i en seksuell voldssak. Cate Blanchett, som spiller hovedrollen, avslører videre at denne rollen egentlig skulle foretas av en mannlig skuespiller. Derimot, om filmskaperen gikk gjennom med denne avgjørelsen ville handlingen av selve filmen vært banal. Det finnes rekkevis av filmer som følger samme mønstre av maktmisbruk og kontroverser, men spilt av mannlige skuespillere. Mye til takke for at denne rollen ble gitt til en kvinne og ikke mann, var ble filmen banebrytende. Ikke minst var filmen også utført av en fremragende skuespiller, noe som møtte publikum med storm.

I Everything Everywhere All at Once, følger vi hovedpersonen Evelyn (spilt av Michelle Yeoh), en mor på en eksistensiell og spirituell reise. Filmen viser et underliggende budskap om eksistensialisme og det å finne balansen mellom det gode og det onde, gjennom sin komiske og uortodokse fortellermåte. Evelyns ektemann, Waymound (spilt av Ke Huy Quan), er fremstilt som en klønete karakter i sin støttende birolle, noe som i tradisjonell film ville ha blitt tilordnet den kvinnelige rollen. Det at Evelyn får ivareta hovedfokuset i filmens handling byr på mange spennende momenter og aspekter ved film som har blitt glemt på grunn av prioriteringen av det mannlige perspektivet. Samtidig, bygger filmen også på det komplekset mor-og-datter forholdet, mellom Evelyn og Joy, hvor kvinnene står sentralt i den familieorienterte handlingen.

Filmer som disse har derfor opplevd stor pågang, som et resultat av kjønnskiftet i hovedrollene. Det kan hende at filmene ikke ville ha vært like vellykkede om filmene som mange andre, tok utgangspunktet i den mannlige rollen. For det er nettopp denne bestridelsen av tradisjonelle filmaspekter som har vekket interesse og oppmerksomhet blant publikum.