Eskapisme, nostalgi og Harry Potter
Artikkel - Tuva M. Sørum
Hvem har vel ikke lyst til å ta toget til Hogwarts, og escape litt? Foto: woolyart / Unsplash
Når vi blir eldre og må lære å bli voksne, kjenner mange av oss på en trang å «escape» til fortiden. Spesielt nå, under pandemien, er det blitt viktigere for mange å kunne finne igjen gamle følelser, og flykte litt fra realiteten av hverdagen sin. Eskapisme kan være en fin måte å “escape” hverdagen på, men kan det også være farlig?
Når vi blir eldre og må lære å ta mer ansvar og å rett og slett bli voksne, kjenner mange av oss på en trang til å noen ganger «escape» til fortiden. Escapism er å distrahere og bli borte i forskjellige former for underholdning, fantasi eller andre ting, som f.eks. film, spill, bøker osv. Mange trenger en pause fra livet, og utfører forskjellige typer eskapisme uten at de en gang vet det. Å bli borte i en bok, drømme seg helt bort i et spill eller musikk, er alle former for eskapisme. Det kan være å ta pause fra sin slitsomme hverdag, depresjon, generell tristhet eller andre ting. En enkel og effektiv måte å utføre eskapisme på er å bruke den sterke følelsen kalt nostalgi.
Mange under pandemien har brukt Harry Potter som en måte å escape til fortiden litt.
Foto: Madalyn Cox / Unsplash
Nostalgi følelsen kan være både trist og fantastisk. Før trodde man nostalgi var i sammenheng med depresjon, og dette ble regnet som en sinnslidelse. Vi ser ikke lenger like alvorlig på følelsen nostalgi, men det kan fortsatt forbindes med tristhet. Er egentlig det å «escape» litt i fortiden dumt? Når vi mimrer tilbake, husker vi ofte ikke alle små detaljer i situasjonen vi tenker på, men som oftest følelsen vi hadde i den situasjonen. Derfor er det vanlig å føle seg varm når man blir nostalgisk, fordi de små negative detaljene ofte blir borte med tiden. Derfor er det å bruke nostalgi som utgangspunkt for sin flukt, kanskje ikke så dumt.
Nostalgi og bokserier
Noe vi har sett mer av i media i det siste er unge voksne som kommer sammen for å snakke om, leser på nytt og kanskje til og med lage egne historier rundt bokserier vi leste da vi var unge. Harry Potter er et godt eksempel på dette. Dette er en bokserie og filmserie som var ekstremt populære blant unge før (og nå), og mange bruker nå dette som en nostalgi-form av eskapisme. Å lese, se på, eller høre på musikken fra Harry Potter gjør ofte at vi får en følelse av varme, trygghet og spenning i kroppen. Man kan også lett bli dratt inn i denne fantastiske verdenen av fantasi, med magi, magiske dyr, vennskap og kjærlighet. Man har også sett en trend på den populære appen tik-tok i det siste hvor man bruker en dyp form for meditasjon, som kalles «shifting», hvor man prøver å bruke underbevisstheten på å drømme at man er på Hogwarts, eller et annet sted som du velger selv.
Jeg kan personlig ikke bekrefte om dette faktisk er mulig eller ikke, men det at man i det hele tatt prøver viser hvor mye ungdom nå om dagen, og spesielt under pandemien, har en ekstrem stor trang til å escape sitt eget liv. Det har også kommet flere tusen nye Harry Potter fanfictions på fanfiction-appen Wattpad gjennom pandemien, noe som viser at mange har stor trang til å drømme seg bort i denne fantastiske fantasiverdenen som er Harry Potter.
Escapist fiction
Men hvorfor er Harry Potter så effektivt på dette med eskapisme? Den psykologiske forklaringen på det er at «escapist fiction» er faktisk en helt egen kategori innenfor fiksjon. Definisjonen er at den gir personen som leser en psykologisk escape fra tanker og hverdagen ved å dra personen inn i fantasi og en ny og spennende verden. Sjangrene som ofte forbindes med «escapist fiction» er romantiske noveller, fantasibøker, skrekk, sci-fi og thrillere. Harry Potter går her under fantasibøker, som er en stor del av denne definisjonen. En fantasiverden med magi, hvor Harry selv har et forferdelig liv, helt til han får Hogwarts brevet sitt, og han kan dra fra sin kjedelige og forferdelige «muggle» hverdag og få gå på Hogwarts, en fantastisk skole hvor du lærer magi og bor med dine bestevenner.
Brevet Harry får, da han får vite at han kan slippe den gamle hverdagen sin.
Foto: Tuyen Vo / Unsplash
Det er ikke rart man sitter i en pandemi og heller vil drømme seg bort til en hverdag fylt med magi og magiske vesener på Hogwarts. Å drømme seg bort i en fantasiverden, som f.eks. Harry Potter kan gi mange en god pause fra hverdagen, bare man ikke mister seg selv helt.
Er det egentlig bra?
Eskapisme defineres som en tendens til å escape fra den ekte verdenen til tryggheten og spenningen i en fantasiverden. Livet kan være stressende og vondt, og for mange er det å escape den eneste måten man kommer seg gjennom dagen på. Eskapisme kan være en god «coping mechanism» når man bruker det positivt, men hva med når det går for langt? Å bruke eskapisme som en konstant måte å unngå hverdagen på er ikke sunt. Å miste seg selv helt kan være farlig, men personlig har jeg brukt eskapisme for å takle hverdagen mange ganger, spesielt ved å lese. Det man må passe på er å ikke undertrykke problemene sine til de blir helt ekstremt vanskelig å takle. Å bruke eskapisme i hverdagen synes jeg personlig må være helt greit, bare man ikke mister seg selv.
Har ikke alle en drøm om å gå her? Foto: Jules Marvin Eguilos / Unsplash