Artikkel – Andre Trannum

Spillindustrien har blitt en milliardindustri og det kommer stadig ny teknologi, nye spill-maskiner og duppedingser. Vi har alle et forhold til spill på en eller annen måte, og mange finner stor glede i dette. Men hva skjer egentlig når det å spille blir farlig?

Hva er det som får oss til å bli avhengig av noe som er laget for å underholde? Kompetansesenter rus - region øst sier at det å være spilleavhengig har mange av de samme faktorene som avhengighet av narkotika. De kategoriserer det som et rusmiddel, og det er jo en ganske så kraftig påstand – eller er det det? Alle avhengigheter har fellesfaktorer, som ifølge dem er:

Dominansen: En person som er blitt avhengig er veldig opptatt med å spille, drikke, ruse seg etc. Mye tid og ressurser går med til å tenke på, eller skaffe penger eller tid til å fortsette aktiviteten.
Sinnsforandringen: Rusmiddelet eller spillet gir personen en rask sinnsforandring som medfører ønsket flukt eller "kick".
Toleranseøkning: For mange avhengige gjelder det hele tiden å måtte øke dosen for å få den ønskede effekten. For en spilleavhengig som søker spenning innebærer det at han må satse stadig større beløp for å oppleve "kicket" (spenning). Toleransesøking inntreffer ikke alltid og vil oppleves forskjellig fra person til person.
Abstinensen: Spilleavhengige som ikke får spille, kan oppleve lignende symptomer som kjemiske misbrukere, til tross for at de ikke inntar noe preparat. De kan f.eks. oppleve stressreaksjoner som uro, angst, hjerteklapp og føle seg syke.
Konflikter eksterne / interne: En misbruker havner i konflikter med sine omgivelser, f.eks. familien, arbeidsplassen og venner. Han kjemper også med indre konflikter som skam/skyldfølelse og følelser av forakt for seg selv. Samtidig vil en annen stemme i personen skyve disse tankene unna og misbruket fortsetter.
Tilbakefall: Det er veldig vanlig at den som prøver å bryte med sin avhengighet og slutter med spillingen, vil få et tilbakefall etter en periode med opphold.

Dette gjelder pengespill, men mange spill deler likheter med disse. Eksempelvis krever flere spill at du betaler for å bli mektigere, levler raskere opp, eller for å kunne få spesielle gjenstander. Videre brukes disse gjenstandene til å løse de og de oppgavene. Derfor knytter jeg dette opp mot vanlige data-, TV- og mobilspill.

Så mektig som mulig

Jeg spiller en del selv, mer da jeg var yngre, men jeg finner fortsatt stor glede i å sette meg ned i sofaen, skru på TV-en og Playstation´en, plassere kontrolleren i hånden og få leve ut drømmen i en annen verden. Om det så er å være cowboy, gangster, racerbilsjåfør som kjører i hundre og helvete eller helt i et eventyr. Men det kan fort gå over styr.

Man har jo lyst til å bli så mektig som mulig, finne de beste og sjeldneste våpnene og utstyret. Det er noe spesielt tilfredstillende ved å kveste andre spillere og fiender. Man føler seg faktisk mektig når de «rager» på chatten, og kaller deg «cheater» fordi du er så god. Det slår aldri feil!

Tid eller penger: pay-to-win

Mange av de mest populære spillene krever også mye tid for å bli god. Jeg spiller f.eks. et mobilspill hvor man har et slott, og forskjellige bygninger der man kan trene opp soldater, skaffe ressurser og utforske teknologi. Man skal i tillegg drepe monstre og andre spillere som stiger i nivå. Det høres greit ut, ikke sant?

Det tenkte jeg også, helt til jeg fant ut hvor lang tid ting tar i spillet. F.eks. skulle jeg oppgradere slottet mitt her om dagen. Først måtte jeg oppgradere x antall bygninger der hver bygning fort kan ta opp til 18 timer å oppgradere. Dette krever en del ressurser, så da måtte jeg skaffe de også, gjennom å beseire monstre og ved å «farme», noe som også tok en god stund. Og til slutt, da jeg hadde nok og skulle oppgradere slottet, så tok det 5 dager! Da var det nok for min del.

Men man kan selvfølgelig betale for at det skal gå raskere, eller rettere sagt ruinere seg selv, for noe som foregår i en digital verden på mobilen. Og det er ofte da man sitter i saksa. Har man betalt for et produkt så vil man gjerne få noe igjen for det, og steget er ikke langt for at man betaler igjen neste gang. Man har kjent hvor deilig det er å gå opp i nivå raskt, eller har kjøpt seg til bedre utstyr. Dette er noe spillindustrien har blitt kritisert mye for de siste årene. Noe som igjen har medført til at det har blitt litt bedre, men det skjer fremdeles, og spesielt i mobilspill.

Avhengig eller engasjert?

Mange forveksler det å spille mye med å være spilleavhengig. Videospillavhengighet ble i 2018 kategorisert som en psykisk sykdom. Helsenorge skriver at de som spiller på PC og TV kan deles i to kategorier: de som er avhengige og de som er engasjerte. Og det er ikke avhengig av spilletid, men av hvordan spill påvirker spilleren. De som er avhengige blir påvirket negativt gjennom spill. De bryr seg på en måte mer om å spille enn den virkelige verden.

Det kan ha effekt på forskjellige områder. Man kan få dårlig nattesøvn, ha liten sosial omgang med folk rundt seg, bli deprimert osv. Mens de som er engasjerte kan spille like mye eller mer uten at det påvirker hverdagen deres noe særlig. Mange forveksler disse kategoriene.

Det er ikke så altfor lenge siden at det var store oppslag i mediene om en norsk gutt som het Mats, der foreldrene trodde at han ikke hadde mange venner fordi han spilte hele dagen. Men da Mats døde, viste det seg at han hadde hundrevis av venner som brydde seg om han, og som tente lys for ham over hele Europa. Noen møtte til og med opp i begravelsen hans.

For mange så er spillverden en sosial arena der de får utfoldet seg, får seg venner og blir lagt merke til der de ellers ikke ville blitt lagt merke til. Så man må ha litt bredere syn på det, og se an hvordan det påvirker personen og livet deres. Det kan både berike hverdagen, og det kan ødelegge den. Det er opp til deg.

Når spill blir farlig