Nyhetsartikkel – Markus Tonholt Hovland

Tilstedeværelsen av kunstig intelligens og KI-kunst i mediebildet impliserer en inngripende endring i hva som betraktes som kunst og hvordan illustrasjoner blir laget. Kreativitet og kunstnerisk teft velges bort til fordel for effektivisering og kostnadsbesparelse. Dette reiser spørsmål om KI har blitt de nye kunstnerne våre eller om det kun blir et nytt verktøy for illustratører.

Et “kunstverk” av en maskin som maler et kunstverk. Illustrasjon: Generert av Adobe Firefly med prompts fra Markus Tonholt Hovland / PRESSET.

Kunstig intelligens?

Algoritmer, maskinlæring og kunstig intelligens — også kjent som KI — er moteord som er på mange folks lepper, både i mediebransjen og ellers i befolkningen. Bildet som ofte males er et dystopisk bilde der KI overtar viktige deler av vår globale infrastruktur. Noen vil hevde at denne formen for KI er usannsynlig og noe vi er langt unna som samfunn. Likevel har kanskje KI allerede blitt sentral i et av våre viktigste disipliner, nemlig kunsten. Kunst og billedkunst har en langtrukken historie med menneskeheten som går tilbake flere titusener av år, en historie som nå utfordres med kunstig intelligens. Men først og fremst, hva er egentlig kunstig intelligens?

Digitaliseringsdirektoratet beskriver kunstig intelligens som et interdisiplinært samlebegrep for systemer som tolker og bearbeider data for å oppnå mål, og som tilpasser seg ved å vurdere innvirkningen av tidligere handlinger. Slike generative KI-modeller kan produsere tekst, slik som den ofte kritiserte modellen ChatGPT, eller det kan være modeller som DALL-E eller Midjourney som genererer bilder og illustrasjoner. Disse sistnevnte KI-modellene er sentralt for temaet denne artikkelen tar opp, nemlig hvordan vi betrakter illustrasjoner og kunst som ikke lenger er menneskeskapt.

Det nå beryktede kunstverket *Théâtre D'opéra Spatial* generert av Midjourney med prompts fra Jason Michael Allan i 2022. Foto: Public Domain.

Prisvinnende verk

Et prakteksempel for denne innovative — om så noe dystopiske — teknologien er kunstverket Théâtre D'opéra Spatial, et kunstverk som i 2022 vant pris i Colorado State Fair. Det var bare ett problem: bildet hadde blitt generert av KI-modellen Midjourney. Verket gikk av med seieren, men hvem som er verkets skaper ble et annet spørsmål. Lovverket har rett og slett ikke hengt med i de enorme endringene som har skjedd på forholdsvis kort tid, noe som gjør at Jason Michael Allan som skrev prompt til Midjourney for verket ikke er skaperen i nåværende lovs øyne. Til Allans store frustrasjon har derfor Théâtre D'opéra Spatial ikke oppfylt kravene for opphavsrett og er ikke hans originale verk ifølge U.S Copyright Office, hvilket åpner en større filosofisk debatt i tillegg til en juridisk en. Som en ellers fersk teknologi er det svært omstridt om KIs funksjon primært er som et grafisk verktøy eller som lånt kreativitet og kunstnerisk arbeid.

Nye grafiske muligheter

Adobes velkjente bilderedigeringsverktøy Photoshop har siden implementert KI-verktøy innad i programmet, i tillegg til å ha lansert det nye programmet Adobe Firefly, en ny dedikert KI-kunstgenerator fra selskapet. Dette gjør de ettersom modellene og programmene nå har blitt så gode at kvaliteten på verkene gir enorme muligheter for effektivisering og økt kreativitet for deres brukere. Derfor er det tilsynelatende ikke kvaliteten av generativ KI som er en bekymring for folk, men heller det som ligger bakenfor.

Det viser seg faktisk at folk bedømmer KI-kunst som bedre når de ikke vet at det er laget av generative KI-programmer som Midjourney, og at vi mennesker generelt sett er dårlige på å avsløre genererte verk. Dette markante skiftet i hvordan kunst og illustrasjoner brukes i bransjen tyder på at endringene allerede er langt på vei og at KI har blitt innlemmet i hverdagen vår i rekordfart, noe som også nå viser seg både på TV og reklameplakater. Dermed blir det nå heller et spørsmål om hva vi som samfunn føler om illustrasjoner og kunst fra generativ KI, og hvilken rolle etikk spiller for betraktningen av kunst versus KI-kunst.

Vinnerschkalle og KI

Et KI-generert bilde til en fiktiv historie fra Oslolosen. Utklipp fra *Vinnerschkalle* på TV2.

Ved inngangen til vårsesongen har det vært en rekke seriepremierer hos TV2. En av disse seriene som har nådd norske TV-skjermer denne våren er den parodiske konkurransereality-satsingen Vinnerschkalle. Programmets konsept er en rekke utfordringer mellom et knippe kjendiser som menes å ha “vinnerskalle”, altså sterkt konkurranseinstinkt. Konkurransene baseres på surrealistiske skrønehistorier fra fortidens Norge, fortalt av Harald Eias beryktede karakter Oslolosen. Ved Oslolosens forklaringer av konkurransene og deres (fiktive) historie, illustreres disse til en voiceover fra Eias karakter. Disse illustrasjonene er utelukkende basert på KI-modellen Midjourney, som umiddelbart preger seriens uttrykk. Illustrasjonene er gjengangere i hver enkelt episode av Vinnerschkalle, hvilket tyder på et bevisst valg fra serieskaperene. Spørsmålet om KIs tilstedeværelse i Vinnerschkalle styrker konseptets uttrykk eller svekker den er enda usikker, men likevel aktualiserer den tematikken om KI og dens innsteg i hverdagsunderholdningen til det norske folk.

Dagbladets intervju med “Harald Eia”

Vinnerschkalles bruk av KI-modeller har som funksjon å illustrere en fiktiv virkelighet som beskrives av karakteren Oslolosen. Likevel er en sentral bekymring for KI i media knyttet til autentisitet og troverdighet. Med fremveksten av generative KI-modeller er det nå mulig å skape falske bilder og videoer, samt lydklipp som er vanskelige å skille fra ekte. Dette kan i ytterste konsekvens føre til spredning av falske annonser og desinformasjon, noe som kan skade tilliten til medieindustrien og forvirre forbrukerne.

Et nylig eksempel på dette ble da Vinnserschkalles gallionsfigur Harald Eia brukte en KI-modell til å svare for seg i et intervju i Dagbladet. Artikkelen ble raskt tatt ned og Eia har siden gitt sin beklagelse til journalisten for at ChatGPT besvarte intervjuspørsmålene på Eias vegne. Denne saken har raskt rukket å bli et bekymringsvekkende kasus for de mulige konsekvensene av å innlemme KI i dagens mediebilde, som nok en gang plasserer KI under lupen.

En illustrasjon av en sjømann som poserer for *Fisherman’s Friend*. Foto: Fisherman’s Friend Norge via Facebook.

Reklamebransjens nye leketøy

Kunstig intelligens har ført til innovative tilnærminger, men dens potensielle konsekvenser er likevel påfallende. KI, som nå er blitt så overbevisende at det i noen tilfeller knapt legges merke til, kan i likhet med annen media bidra til spredning av falske annonser og fremme umulige idealer. I tillegg innehar det et potensial for å berøve arbeidsplasser til fordel for automatisering.

Eksempelvis har man de siste månedene kunne observere reklameplakater fra Fisherman’s Friend der en motebevisst sjømann poserer i en reklame for mentolpastillen. Problemet her er at denne sjømannen aldri har eksistert, men er oppfunnet av KI. Bekymringene rundt konsekvensene av KI-teknologibruk belyser et behov for å lovregulere bruk av KI slik at reklame forblir etisk og troverdig overfor forbrukerne, og at mediene i større grad må regulere KIs tilstedeværelse på tvers av plattformer og flater.

Veien videre?

Potensielle fordeler — så vel som farer — ved KI og KI-modeller er som nevnt mangfoldige. Det nærmer seg tilsynelatende en tilværelse der KI-modeller fungerer som kunstnere og vi mennesker kun blir dens oppdragsgivere. Ved hjelp av noen få tastetrykk i en generativ KI-modell kan nå hvem som helst skrive hele romaner i stil med samtidens beste forfattere, dikte som historiens fremste lyrikere, ja, til og med vinne kunstkonkurranser. Men blir dette til syvende og sist menneskers verk? Om vi velger bort kunstnerisk teft til fordel for lånt maskinlært kreativitet, mister vi da noe vesentlig ved selve poenget til kunst? Om vi tar bort selve sjelen av artisteri og kreativitet, blir kunsten vår kunstig?

Kunstig kunst: Implikasjonene av KI-generert kunst i samtiden.