Debatt om Velle-Debatten
Nyhetsartikkel - Emma Sofie Nordhus og Cathrine Northug
I slutten av februar ble leder av Fremskrittspartiets Ungdom Simen Velle invitert inn til NRKs Debatten. Illustrasjon: Anne Line Fjeldstad
I et forsøk på å løfte frem unge menns labre datingsjanser som en politisk sak, endte NRKs Debatten opp som omdiskutert og kritisert. PRESSET. tar to skritt tilbake og spør hvorvidt dagens plattformer er levedyktige forum for konstruktiv debatt?
“For første gang på veldig lenge løftes debatten om oss gutta i det norske samfunnet, og det skal vi være veldig stolte av”.
Det sa Simen Velle i en omstridt TikTok-video, som ble til en egen episode i NRKs Debatten. Men var denne debatten noe å juble over? Fokuset falt på humor og kvinnekamp. Vi spør om dagens plattformer er levedyktige forum for politisk diskusjon, eller om siste ukas kontroverser peker mot en annen årsak til sosiale utfordringer: dagens mediestruktur og mediepolitikk.
PRESSET. tar to skritt tilbake for å tegne et større bilde av hvordan dagens mediestruktur setter premissene og rammer inn den politiske og offentlige samtalen.
Dette er saken:
23. februar publiserte TV 2 et klipp på TikTok fra deres intervju med Simen Velle, leder av Fremskrittspartiets ungdom. Følg denne linken for å se hele videoen.
I klippet hevder han at “veldig få menn” har tilgang på alle damene, at dette er et politisk problem, og at de siste årenes likestillingspolitikk har løftet kvinner, men oversett menn.
Seere tolket det dit hen at det er likestillingens skyld at unge menn (angivelig) sliter på damefronten. Han har senere tatt avstand fra dette og har “lagt seg flat” for det han kaller en dårlig formulering.
Kilde: Morgenbladet Når en ung mann løfter sine problemer, blir det ledd av, 1. mars 2024.
Debattens utvikling
Fredag 23. februar postet TV2 et skriftlig intervju med Simen Velle på TV2.no. Intervjuet er skrevet av Sofie Prestegård, med overskriften: - Vi har fått en “tinderfisert” sexkultur. Ingressen innleder med at: “FpU-leder Simen Velle mener det er et samfunnsproblem at en liten andel menn har eksklusiv tilgang på en stor andel av kvinnene.”
Samme dag postet TV2 et videointervju med Velle på sin TikTok-profil. Videoen har en varighet på 39 sekunder, redigert av Morten Westgard og ble publisert som promo for det skriftlige intervjuet. Den portretterer Velle som forklarer noen av hovedpoengene sine:
“Dagens sexkultur den har blitt “Tinderfisert”. Det betyr at noen veldig få menn egentlig har tilgang på alle jentene, og at de fleste av oss gutta egentlig ikke får oss noe som helst. Man skulle kanskje tro at dette ikke var et politisk problem, men det begynner faktisk å utvikle seg til et. De siste 50 årene så har kvinnekampen stått i sentrum i Norge. All likestillingspolitikk har handlet om å løfte kvinnene, og det har gått på bekostning av oss menn. For første gang på veldig lenge løftes debatten om oss gutta i det norske samfunnet, og det skal vi være veldig stolte av. Det er ingen grunn til å skamme seg over å være en mann.”
Kommentarfunksjonen på videoen er avslått, men per 01.03. kl. 15:54 har den 18 347 likerklikk, 3652 lagringer og 5667 videredelinger. En overvekt av responsen var i form av nye TikTok-delinger av typen stitch (norsk: sammensying): et kreativt verktøy som som muliggjør å kombinere videoen du selv lager med en annen allerede-eksisterende video på plattformen. Responsen kan grovt inndeles i to kategorier: sammensyinger som latterliggjør den originale videoen i form av satire, og sammensyinger som kommenterer hvorfor originalvideoen er provoserende. Noen eksempler er; Denne videoen av Maren Vespestad. Og denne videoen av Tristan Holt.
Lørdag 24. februar, dagen etter intervjuet og videoen ble publisert, gikk Velle ut på egen TikTok-profil, la seg flat og beklaget: - Det jeg litt klønete forsøkte å påpeke, er en kultur hvor vi dessverre ser at stadig flere menn forblir enslige, og at dagens datingapper sannsynligvis bidrar negativt til det. Se hele videoen på TikTok her. TV2 skrev også en sak i etterkant av beklagelsen, som du kan lese her.
Tirsdag 27. februar ble debatten løftet på Debatten på NRK, med tittelen “Menn som ikke får dame”. Velle understreker i introduksjonen til programmet at tross uheldig formulering fra hans side var TikTok-videoen kun en teaser for et større intervju: - Dersom man ser det i sammenheng gir ting en god del mer mening, sier han.
Dagen etter, onsdag 28. februar, går sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness ut på Facebook og kritiserer episoden. Der spør han deriblant:
“Er det kanskje på tide å fastslå at “Debatten” har tapt seg? At jakten på seere, og kanskje særlig unge seere, går på bekostning av.. ja, nettopp debatten. Dersom man med debatt mener noe som kan opplyse og engasjere.”
NRKs Debatten tar opp dagsaktuelle, ofte brennhete temaer og diskusjoner, men har gjentatte ganger fått kritikk for dårlig gjennomføring og produksjon. Eksempler på kritikk er mangel på eksperter i panelet, dårlig ordstyring, mangelfullt diskusjonsgrunnlag og habilitetsproblematikk.
I etterkant av den aktuelle episoden får de i tillegg kritikk for å gjøre narr av diskusjonen i sin helhet med å innlede programmet med et humorinnslag av komiker Sunniva Tillson, kjent som St. Sunniva. I stuntet på rundt 4 minutter forklarer hun deriblant hvordan hun og venninnene har drevet med “personlig forskning” på den norske sexkulturen, og presenterer deres statistikk på omfanget og variasjonen av gutter de har ligget med. Dette innslaget er noe Rolness også reagerer på:
Komiker Sunniva Tillson, Fredrik Solvang og Simen Velle i innledningen til den aktuelle “Debatten”-episoden. Skjermdump fra NRK.
“Vi får et innslag av komiker St. Sunniva, som er morsomt!, men nesten dreper debatten før den er startet. Vi får to forskere innom studio, som knapt blir brukt til det de kan. (...) Fredrik Solvang, du og redaksjonen din kan bedre enn dette. Hva med litt mer research og litt tydeligere debattledelse?”
Bare minutter senere svarte programleder Fredrik Solvang selv på kritikken i kommentarfeltet under innlegget:
“Her er du svært treffsikker, Kjetil Rolness. Dette ble et av de dårligste Debatten-programmene vi har lagd, etter min vurdering. (…) Vi greide ikke oppnå det vi ønsker, det er bare å konstatere. (…) Jeg ga etterhvert opp, så også den observasjonen er riktig. ”
– Unødvendige spissformuleringer
Sjeforsker ved SINTEF og professor i medievitenskap Petter B. Brandtzæg kommenterer hvordan dagens mediestruktur skaper nye utfordringer for samfunnsdebatten.
Foto: Werner Juvik
Som en del av PRESSET.s “panel”, melder medieviter og sjefsforsker ved SINTEF Petter Bae Brandtzæg seg til diskusjon. Det har han i et tidligere tilfelle valgt å ikke gjøre til NRKs Debatten.
På den ene siden ser han at NRKs “Debatten” er en viktig arena for offentlig diskurs i Norge, som samler eksperter, politikere, og offentligheten for å diskutere aktuelle temaer i TV-studio. Som offentlig finansiert kringkaster har NRK et mandat til å fremme en informert offentlig samtale. På den andre siden, hvorvidt “Debatten” bidrar til dette kan nok variere fra debatt til debatt, mener han.
– Personlig synes jeg det ofte blir mye «sirkus» og lite saklig debatt fordi man ønsker å fremprovosere ytterligheter. Jeg ble selv invitert til debatten for noen uker siden etter et debattinnlegg om Nei til ChatGPT i skolen. Jeg takket nei til å delta i den debatten. Problemet, synes jeg, er at man som deltager blir presset til unødvendige spissformuleringer. Dette for å skape ofte falske polariseringer mellom deltagerne, sier han til Presset.
Til den konkrete episoden med Velle, synes ikke Brandtzæg det var en særlig god èn.
– Jeg synes det er trist at dette ble en veldig unyansert debatt. En unyansering som Debatten forsterket eller forvrengte gjennom deres program, sier han.
Informasjonskvalitet og diskusjonsdybde versus sosiale medier?
Sett i et medieperspektiv illustrerer Velle-debatten hvordan sosiale medier som TikTok lever i samspill med NRKs nyhetsproduksjon.
Et sammensurium av kjønnskamp, likestilling, psykisk helse, ungdomspolitikk og “blindsoner fra venstresiden” forsøkes deretter å nyanseres i kronikker og kommentarer. Endte episoden opp som et vagt minne av en mediestorm som kanskje svant hen?
De ulike sosiale mediene og plattformene tilbyr helt klart ulike former for engasjement og diskusjon. Brandtzæg ser hvordan det har skapt nye utfordringer i demokratiet Norge.
– Mange vil mene at sosiale medier har demokratisert tilgangen til offentlig samtale, men det er også blitt nye former for utfordringer som desinformasjon, ekkokamre, og polarisering. Den lavere terskelen for deltakelse fremmer mangfold, men kvaliteten på diskursen kan ofte lide under mangel på moderering og faktasjekking, sier han, og legger til.
– Dessuten er det spontane og impulsive i fokus, som også gjør at mange sier ting de kanskje ikke burde ha skrevet eller postet. Det blir et impulsivt tankesystem som ofte regjerer i sosiale medier. Det gjør at samtalene i sosiale medier ofte ikke blir så gode. De lange tankene uteblir, selv om de også kan dukke opp. Men det er sjelden, sier Brandtzæg.
Oppmerksomhet i sosiale mediers kakofoni
Dagens mediestruktur er preget av en hybrid mellom tradisjonelle medier og nye digitale plattformer, fortsetter Brandtzæg.
– Det blir stadig mer komplekst og fragmentert. Dette gjør det vanskelig også å skape en felles samfunnsdebatt.
Brandtzæg ser de positive sidene som økt tilgjengelighet og et mangfold av perspektiver. Problemet, uttrykker han, er at mangfoldet ofte forsvinner på sosiale medier i kakofonien av alle som forsøker å nå ut med en mening eller å sette dagsorden.
– Men det er jo, som med alt annet, bare noen få som faktisk når ut. De færreste setter dagsorden. Bare noe få som blir hørt. Alle får ikke oppmerksomhet, selv om vi kanskje skulle ønske at slikt var det, sier han, og peker til oppmerksomhetsspennets nådeløse fysiske lover.
Å løfte debatten kan være sårbart
En som har engasjert seg både i debatten og på “Debatten” er Oda Oline Omdal. Omdal er rådgiver i Civita og aktiv i Unge Høyre. Hun var en av deltakerne i panelet under debatten med Velle. I tillegg var hun raskt ute med å kommentere Velles uttalelser i en kronikk i VG. Der skriver Omdal at Velle har et poeng med det han sier, men at han ordla seg feil. Hun poengterer at det ikke er rart at gutter flokker seg rundt menn med tidvis ekstreme meninger, hvis det er der de opplever å bli hørt. Hvem ønsker å løfte debatten hvis responsen på å gjøre seg sårbar er å bli skutt ned på? spør ho.
Oda Oline Omdal er rådgiver i tenketanken Civita.
Foto: Christian Fredrik Wesenberg.
– TikTok er en plattform som gjør det enkelt å konsumere mye innhold på kort tid. Snuttene er ofte straight to the point, og man bruker språk som vekker interesse. Det er også en plattform der mange befinner seg, noe som gjør potensialet stort og det en god mulighet til å favne bredt, forteller hun til PRESSET..
– At debattene nå også skjer på TikTok gjør det enklere for «mannen i gata» å både forstå, diskutere og mene noe om politikk.
I likhet med Brandtzæg peker Omdal mot at plattformene gir “hvermannsen” lettere tilgang til informasjon og deltakelse. I motsetning til UiO-professoren kan hun derimot oppfattes mer positivt innstilt:
– Jeg tror det er viktig å ha disse plattformene, fordi det gjør det lettere for unge å følge mediebildet og få med seg hva som rører seg. Nye tall viser jo at få ungdommer leser nyheter, og at de fleste i så fall ser dem på TikTok. Derfor er jeg glad for at aviser som eksempelvis VG og TV2, samt også ungdomspolitikere som Ola Svenneby og Simen Velle, er på TikTok og når de unge.
De redaktørstyrte mediene er likevel viktige aktører:
– Det er ikke til å legge skjul på at sakene som deles der (ref: TikTok) ofte er langt mindre utfyllende og dekkende enn det de «ekte» nyhetene er. Derfor tror jeg man fortsatt bør jobbe for at flere ungdommer leser aviser, skriver hun og legger til.
– Jeg synes også VG Unge Meninger og Aftenposten Si;D er gode debattplattformer. Ulempen er at de ikke nødvendigvis treffer flere enn de som er samfunnsengasjert fra før av. Når mediehus «bare» har nettside, begrenser de også publikumet sitt ganske kraftig. Derfor mener jeg at alle som ønsker å nå unge (som bør være alle medier), også bør tilstrebe å ha en viss aktivitet på sosiale medier.