Hva skjer når kunstig intelligens skriver skoleoppgavene dine?
Nyhetsartikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Chatboten ChatGPT kan skrive alt fra korte noveller til lengre innleveringer. Dette benytter skoleelever verden over seg av. Mens noen frykter at tjenesten kan brukes til juks, ser andre nytten i den nye teknologien, for hva skjer egentlig når kunstig intelligens skriver skoleoppgavene våre?
Hva er ChatGPT?
De siste månedene har chatroboten ChatGPT vakt stor interesse i internasjonale medier, og den har blitt en stor snakkis innenfor kunstig intelligens. Flere har vært opptatte av hva tjenesten kan tilby og brukes til, men særlig hvilke konsekvenser den kan ha. Det er selskapet OpenAI som står bak ChatGPT. Selskapet ble grunnlagt av Sam Altman og Elon Musk i 2015, mens bot-tjenesten ble lansert 30. november 2022. Ifølge OpenAIs nettside, så er ChatGPT en tjeneste basert på kunstig intelligens som lar brukere kommunisere med nettbaserte chatbots gjennom det som ligner tekstmeldinger i sanntid. Tjenesten fungerer over Internett og er gratis. Du kan stille boten spørsmål eller gi den kommandoer, og den vil svare deg i form av tekst. Boten bruker maskinlæring av språkmodeller til å kunne produsere tekst, og den kan snakke alle språk, inkludert norsk. Hvis du har problemer med å skrive en analyse av et av Henrik Ibsens verker, kan du be ChatGPT om å gjøre det for deg. På denne måten kan ChatGPT sees på som en kunstig intelligens-assistent, som er programmert til å hjelpe brukere med å besvare spørsmål og løse diverse problemer.
Teksten fikk karakter fem, men hvem skrev den?
Andrea Holm Tanderø, som går i tredje klasse på medier og kommunikasjon ved Elvebakken videregående skole i Oslo, er en av dem som har testet ut ChatGPT. Teksten hun fikk av boten leverte hun også inn til læreren sin, som vurderte og satte karakter på botens arbeid. Flere medier har omtalt Holm Tanderøs opplevelse med chatboten, men Holm Tanderø var selv først til å skrive om det i Elvebakkens skoleavis, MagasinE .
– Det er torsdag 14. desember og klokken er 6 på kvelden. Det er nesten tomt på skolebiblioteket, unntatt én person. Meg. Jeg skal egentlig skrive en fagartikkel om hvordan teknologi preget Norge på 1800- tallet, skriver Holm Tanderø.
Det er når denne historieinnleveringen henger over videregåendeeleven at hun velger å prøve ut ChatGPT, som stefaren hennes har vist henne tidligere. Tanderø forklarer selv at “skrivingen” av oppgaven ble mye enklere med hjelp fra den kunstige intelligensen:
– Med litt hjelp fra den kunstige intelligensen hadde jeg raskt en problemstilling. Og derfra kunne jeg spørre om en innledning, ulike avsnitt om alt fra levekår til jernbaner og til slutt en avslutning. Plutselig hadde jeg en hel fagartikkel på tre sider. Noe som jeg vanligvis ville brukt flere dager på å skrive, ble gjort på få timer.
Holm Tanderø skriver videre om hva som skjedde etter at hun leverte inn teksten sin som kunstig intelligens hadde hjulpet henne med. Hun hadde både gruet og gledet seg til å få tilbakemelding på den, og da hun endelig mottok den, så kunne hun nesten ikke tro sin egne øynene. Oppgaven hennes hadde fått karakter fem.
Kan være en utfordrer til fremtidens skole
Holm Tanderø ville ikke sitte på hemmeligheten bak den gode karakteren. Hun tok derfor kontakt med skoleledelsen for å fortelle dem at det er ChatGPT som skal ha æren for femmeren.
– Vi er positive, og tenker at dette skal vi bruke til alt vi kan for å lære noe.
Dette forteller Camilla Hauren Leirvik, rektor ved Elvebakken videregående skole, til VG. Hun legger også til at Holm Tanderøs forsøk ble en vekker for hvordan dagens elever undervises. Med dette mener hun at denne nye type teknologi kan være et viktig hjelpemiddel, men at den også krever at skolen tilpasser seg.
Holm Tanderø er heller ikke alene om å ha testet ut ChatGPT. 18-åringene Astrid Rime og Ole Dahl Bjøre er medier og kommunikasjon-elever ved Hønefoss videregående skole. Da de fikk i oppgave om å skrive en analyse av Ibsens “Et dukkehjem” på maks 250 ord, så tok de også i bruk den kunstig intelligens-assistenten. Ved å kun gi en enkel kommando om å “skrive analyse av et dukkehjem av ibsen”, så kom svaret etter få sekunder. Hvis elevene var misfornøyde med svaret, så kunne de bare be om et nytt. Da kunne de for eksempel være mer spesifikke og be om en tekst på maks 250 ord, eller en tekst som var mer analytisk.
Å få hjelp av ChatGPT og lignende tjenester til å skrive skoleoppgaver kan sette spørsmålstegn ved definisjonen av juks, samtidig som det kan reises spørsmål om lærere kan skille mellom tekster skrevet av elever og roboter?
Kunnskapsdepartementet jobber mye med spørsmålet om kunstig intelligens.
– Vi ser nå hvordan teknologi utfordrer fremtidens skole.
Dette forteller statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet til NRK. Han mener det er avgjørende for norsk skole at elever får høy kompetanse innenfor teknologi, fordi digitaliseringen er kommet for å bli. Samtidig legger han til viktigheten med at lærere også er trygge og får kompetanse på digital læring. Autogenererte tekster kan by på utfordringer når lærere skal vurdere og sette karakterer.
ChatGPTs fremtid
Kristian Onarheim er norsklærer ved Hønefoss videregående skole, og han fått i oppgave å rette oppgavene til Astrid Rime og Ole Dahl Bjøre, som fikk hjelp av ChatGPT til å skrive en analyse av “Et dukkehjem”.
Når Onarheim går gjennom tekstene, så vet han ikke at elevene har fått hjelp av ChatGPT til å skrive dem. Han forteller at innholdet i tekstene er “en grov oppsummering”. Han stusser også over at tekstene fremstår som repeterende og lite personlige, til tross for at Rime spesifikt ba boten om å skrive teksten hennes mer personlig.
Når norsklæreren får vite at elevene har fått hjelp av ChatGPT blir han overrasket:
– Oi! Jeg visste ikke at dette hadde kommet så langt.
Dahl Bjøre mener at bruken av ChatGPT er juks, siden det ikke er han selv som har skrevet teksten, men boten.
Chatboten ChatGPT er langt ifra perfekt, men den utvikler seg stadig, og det i et raskt tempo. Til NRK sier Onarheim at bruken av kunstig intelligens må opp til diskusjon. Han mener at skolenes viktigste rolle er at elevene skal bli reflekterte og demokratiske medborgere. Han påpeker derfor at ChatGPT og lignende tjenester kan egne seg godt som hjelpemidler, men at det er viktig at elever skriver og reflekterer på egenhånd.