Australia krever betaling for videredeling av nyheter – global dominoeffekt på trappene?
Nyhetsartikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Da australske myndigheter påla Facebook å betale for nyheter de videredistribuerer, reagerte selskapet med å sperre muligheten til å dele nyheter i Australia. Årsaken er påstander om at Facebook uberettiget tjener penger på andres nyhetssaker. Nå snur Facebook, men konflikten har vakt stor interesse verden rundt.
Australiere hadde problemer med å dele nyheter på Facebook i slutten av februar. Foto: Hugo Heimendinger / Pexels
Dette er konflikten
I de siste ukene har en konflikt mellom australske myndigheter og gigantselskapet Facebook preget nyhetsbildet. Bakgrunnen for konflikten er et lovforslag i Australia, som vil tvinge sosiale medieplattformer til å betale for nyhetsinnhold, som de videredistribuerer og dermed tjener penger på. Ifølge NRK har australske medieselskaper, blant annet Australias største mediekonglomerat News Corp Australia, drevet med en lobbykampanje for å tvinge teknologiselskapet Facebook til forhandlingsbordet. Facebook har hele tiden motsatt seg lovforslaget, og i midten av februar reagerte selskapet med å sperre australieres mulighet til å dele nyheter på den digitale plattformen.
– Lovforslaget misforstår det helt grunnleggende forholdet mellom vår plattform og utgivere som benytter den til å dele nyhetsinnhold.
Dette skriver William Easton, sjef for Facebooks virksomhet i Australia og New Zealand, på selskapets nettside. Lovforslaget ble allerede lagt frem i desember i fjor, men det var ikke før i midten av februar i år at det skulle stemmes over, skriver Aftenposten.
Mange ble rammet
Da australiere ønsket å publisere og dele lenker til nyhetsartikler på Facebook for to uker siden, fikk de beskjed om at handlingen ikke kunne gjennomføres. Nyhetsdelingsfunksjonen på Facebook var sperret. Det var heller ikke mulig å klikke seg inn på Facebook-sidene til aviser og andre nyhetsbyråer, uavhengig om de var australske eller ikke. Ifølge Aftenposten, preget også dette resten av verden, inkludert Norge, som heller ikke kunne dele eller lese nyhetssaker fra australske nettaviser.
Det var ikke bare australske nettaviser og nyhetsbyråer som ble rammet av Facebooks drastiske avgjørelse om å stenge ned delingsfunksjonen. Flere australske nødtjenester, som benytter Facebook for å kommunisere, ble også rammet. Blant disse var brann-, helse-, og meteorologtjenester. Hjelpeorganisasjonene Redd Barna i Australia og Fist Nation Media, som er et viktig organ for urfolk i Australia, ble også berørt ved at deres Facebook-sider ble sperret. Redd Barna bruker blant annet Facebook til å kommunisere med sine medlemmer og støttespillere, samt til å nå ut til sårbare barn.
– Hvert minutt som siden vår er nede, er et minutt vårt budskap ikke når ut om barns behov.
Uttalelsen kommer fra Paul Ronalds, administrerende direktør i Redd Barna i Australia, som uttrykte sin bekymring for den sperrede Facebook-siden i en pressemelding, ifølge NRK. The Guardian kunne på sin side fortelle at mens Facebook-sidene til australske nyhetsmedier, hjelpetjenester og organisasjoner ble sperret, fikk sider for konspirasjonsteorier og «fake news» fortsette som vanlig.
Facebook må snu, men konflikten kan ha skapt dominoeffekt
Saken påvirket det australske samfunnet i mye større grad enn forventet, og skapte så sterke reaksjoner at de to partene måtte vende tilbake til forhandlingsbordet. Forrige tirsdag kom de frem til en avtale. Ifølge en uttalelse fra Mark Campbell, visepresident for Facebooks globale affærer, går selskapet med på å betale nyhetsbyråer for nyheter som videredeles. Facebook skal imidlertid selv få velge hvilke nyhetsbyråer som skal kompenseres. I tillegg skal lovforslaget legge opp til en overgangsperiode på to måneder. Dette vil gi teknologiselskaper tid til å inngå egne avtaler med nyhetsbyråer, skriver Canberra Times. Like etter at dette ble kjent, åpnet Facebook opp igjen for deling av nyheter i Australia.
Konflikten har vakt stor interesse verden rundt. En av grunnene til dette kan være at saken kan starte en dominoeffekt. Ifølge Aftenposten, ligger det i kortene at andre land vil følge etter Australia. Nestemann ut er Canada. Kanadiske medier varslet i fjor om at de tapte penger på å la digitale plattformer videredistribuere nyhetene deres gratis. Ifølge Reuters, har manglende inntekter gjort at 700 av 3100 jobber i pressen kan gå tapt. Landet håper at dette problemet kan bli løst med en lignende lov etter modell av den australske medieloven. I tillegg er også England og Danmark positive til en slik lov. Allerede i løpet av mars skal den danske regjeringen legge frem sitt lovforslag, som ligner Australias, skriver Journalisten.
Hvorvidt Australia med sitt lovforslag kan sies å ha startet en global dominoeffekt, gjenstår enda å se. Det er imidlertid ikke tvil om at andre land følger etter og tenker i de samme baner. Slik sett kan Australia i hvert fall anses som et foregangsland i arbeidet med å sikre nyhetsbyråer bedre vilkår på internett.