Mediemeldingen er lagt frem

Nyhetsartikkel – Anders W. Letnes

Samlet mediestøtte, sterkere lokalaviser og NRK-lisens blir NRK-skatt. Dette er Mediemeldingen.

Trine Skei Grande legger frem Mediemeldingen ved LLAs landsmøte. Foto: Ole Alexander Saue / Medier24

Fredag presenterte kulturminister- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) mediemeldingen under landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA). Den blir kalt mediestøttemeldingen, og moderniserer støtteordningene i møtet med en ny mediehverdag. Blant høydepunktene er en samlet mediestøtte, økt støtte til lokalaviser og at NRK-skatt erstatter NRK-lisens. 

– Dette ser ut som blir en stor festdag for oss, sa styreleder Tomas Bruvik i LLA til NRKs reporter før kulturministeren kom på scenen. Også kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er fornøyd med den nye løsningen. 

– Det blir en forutsigbar ordning. Dagens ordning var ikke bærekraftig. Alle var enige om det. Det har nå vært jobba i snart ti år med å etablere en ny ordning, derfor så er dette en viktig dag for NRK, sa Eriksen til NRKs reporter.

Mediestøttemeldingen heter “Mangfald og armlengds avstand — Mediepolitikk for ei ny tid” og presenterer tiltak som skal bidra til å styrke prinsippet om armlengdes avstand i mediepolitikken.

Samlet mediestøtte

Mediestøtten skal samles i én pott. Hvert fjerde år skal Stortinget vedta styringssignaler for de økonomiske rammene for både NRK og for den direkte mediestøtten. Mediestøtterådet skal opprettes, og forvalte potten basert på disse signalene. De fireårige styringssignalene betyr forutsigbarhet og vil øke medienes uavhengighet, presiserte Skei Grande under pressekonferansen.  

Rådet skal ha en lovfestet uavhengighet. Det skal utvikle mediestøtteordningene, legge til nye eller legge ned de som ikke fungerer. Rådet kan tidligst være operasjonelt i 2021. Både rådets uavhengighet og fireårsperspektivet inngår i det kultur- og likestillingsministeren omtaler som en lang arms avstand mellom politikk og media.

Økt støtte til lokalaviser

– Vi ønsker en omfordeling til de små og lokale avisene, sa kultur- og likestillingsministeren i Drammen. 

Dette innebærer å flytte midler fra de som nå får mest. Omstillingen skal skje gradvis, og samtidig økes den totale støtten for å gjøre overgangen lettere. Den økte støtten til lokalmedia skal dekke såkalte geografiske hvite flekker. Robuste lokalmedia synliggjør og opprettholder demokratiske funksjoner, påpekte hun. Det er viktig å ha medier som belyser maktstrukturer i eget lokalsamfunn.

– I dag har vi ganske mange steder som lever i halvskygge, og vi har kommuner som bare blir dekket av store regionale aviser, sa Skei Grande.

I tillegg skal tematiske hvite flekker dekkes. Kultur- og likestillingsministeren trekker frem hvordan stor trafikk, og dermed inntekter, ikke nødvendigvis er knyttet til kvalitet. Derfor vil hun endre måten vi teller kvalitet på. Den gamle støtten baserer seg på opplag, noe som er fornuftig når produktet er papiraviser, men ikke like fornuftig med saker på nett. Den gamle støtten har ikke noe krav om egenprodusert innhold. Dette fører til resirkulering, og bidrar ikke positivt til utviklingen av journalistikken, sa Skei Grande.

NRK-skatt

– For meg er det veldig viktig å ha et sterkt og uavhengig NRK som reklamefri allmennkringkaster, sa kultur- og likestillingsministeren.

NRK-lisensen avvikles 1. januar 2020. Den byttes ut med en NRK-skatt, forklarer NRK på sine sider. Denne er basert på person, ikke husstand, slik lisensen var. Dessuten er den basert på inntekt. Eksempelvis slipper en person med inntekt under frikortgrensa å betale. Tjener man opptil 150 000 i året betaler man 200 kr, mens inntekt over 350 000 gir en skatt på 1700 kr – som også er den maksimale skatten. Dermed vil noen, som aleneforeldre, få det billigere. Har man flere inntekter i et hjem, som i et kollektiv, kan NRK-skatten bli dyrere enn lisensen var. Og den betales selv om man ikke har TV. 

I tillegg skal også NRK kaste lys på de tematiske og geografiske medieskyggene. Dette betyr blant annet å dekke saker andre medier ikke tar opp. Selv bruker NRK klima som eksempel. Er dette politisk styring av redaksjonelt innhold? Kringkastingssjefen mener ikke det. NRKs oppdrag inneholder fra før 60 krav til ulik tematikk som skal dekkes.

– Det sier jo ikke noe om hvordan vår redaksjonelle tilnærming til stoffet skal være, sier Eriksen til NRK.

Åmås: Enklere å kutte i NRK

Nå som Mediemeldingen er ute, har flere uttalt seg om den. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmas, som ledet Mediemangfoldsutvalget, kaller Mediemeldingen ”forsiktig”. Meldingen baserer seg på noen av utvalgets forslag, men ikke alle. De var skeptiske til å samle støtten i samme pott.

– Vi holdt på i halvannet år, og fant ingen sterk positiv begrunnelse for det. Det vil gjøre det enklere for politikerne å bestemme det totale støttevolumet til mediene, det vil også gjøre det enklere å kutte i NRK, sier Åmas til journalisten.no.

Skei Grande er uenig. Hun sier at det er blitt brukt mye energi på å finne en struktur som unngår nettopp kutt i NRK. Derfor er heller ikke kringkastingssjef Eriksen bekymret. Han trekker frem to sider ved denne strukturen som unngår dette: støtte for fire år av gangen og lovregulert finansieringsform. Dette melder journalisten.no.

Tar fra de meningsbærende avisene

I oktober fryktet journalisten.no en mediemelding som ville føre til ”danske tilstander”. Her trakk de fram det danske medieforliket som flyttet penger fra Danmarks Radio (DR). Dette førte til at 400 personer i DR mistet jobben. Nå som Mediemeldingen er lagt fram, ser vi at lokalavisene ikke får NRKs del av potten. Istedenfor tar de meningsbærende avisene støyten.

Agnes Moxnes sa til NRK før pressekonferansen at dette gjelder aviser som Klassekampen og Vårt Land. Samtidig påpeker hun at mange politikere anser disse som idealer, hvor viktig meningsbryting foregår. Dermed forventer hun debatt i Stortinget, og at flere politikere kommer til å tale deres sak.

Per Magne Tveiten, konsernsjef i Mentor Media (eier Dagsavisen og Vårt Land), er positiv til at støtten til lokalaviser økes, men ikke at det går på bekostning av ”andre støtteberettigede aviser”, sier han til Klassekampen. 

Tveiten mener Mediemeldingen ikke følger forslagene til Mediemangfoldutvalget. Det foreslo økt støtte til de lokale og begrensninger for de meningsbærende. Samtidig ble fritak i arbeidsgiveravgiften under overgangsperioden foreslått. Skei Grande forklarer til Klassekampen hvorfor dette ikke er med i Mediemeldingen:

– Du snakker om et beløp på 40–500 millioner kroner, hvorav 70–80 ville gått til to av de største mediene. Vi ønsker å løfte lokalmediene, og mange av dem ville ikke fått noen effekt av en slik ordning. Det ville vært en støtteordning som hadde gått til de store byene og til de avisene som i dag har gode resultater.

SV vil ruste opp, Høyre er fornøyde

Medier24 melder om reaksjoner fra SV og Høyre. Freddy André Øvstegård, mediepolitisk talsperson i SV, mener dagens mediestøtte er for lav. Dette fordi Facebook og Google tar alle annonseinntektene. SV vil øke den totale mediestøtten, og krever at de store teknologiselskapene skattelegges.

Tage Pettersen, mediepolitisk talsperson i Høyre, mener det var på tide å endre dagens ordning. Han argumenterer for at dagens ordning har en ”svak sosial profil” fordi alle betaler den samme NRK-lisensen, uavhengig av inntekt.

Det hastet med en mediemelding

Mange mener Mediemeldingen kommer sent. Det har gått to år siden Mediemangfoldsutvalget kom med sine forslag. Den gamle ordningen samsvarte ikke med dagens mediehverdag. Digitalisering og sosiale medier har endret medievaner, endret journalistikken og endret medienes økonomiske vilkår.

Derfor mente mange at det hastet med en mediemelding. Det er også for å møte denne nye mediehverdagen at meldingen nå er på plass. Selv trakk Skei Grande frem utfordringer med tillit til mediene, fake news, alternative media, sosiale medier og den økonomiske krisen i mediebransjen.

 – Vi skal ha et mangfold av nyheter og aktualitetsmedium, vi skal ha høy kvalitet og vi skal ha uavhengig journalistikk. Det er målet for støtteordningen, sa Skei Grande i Drammen.

Fremover kan vi forvente flere diskusjoner rundt Mediemeldingen. Samtidig vil flertallsregjeringen gjøre at meldingen sannsynligvis ikke møter så mye motstand. Dessuten virker NRK og lokalavisene fornøyde med innholdet.