Er konstruktiv journalistikk den nye veien for verdens journalister? I følge Ulrik Haagerup gir den journalistiske metoden ny muligheter til det utfordrende yrket.
Foto: Ulrik Haagerup

Artikkel - Alexandra P. Drakopoulos & Ida Andersen

Bryr vi oss mer om penger og klikk, enn korrekt og rettferdig journalistikk? Vi tok en prat med Ulrik Haagerup om konstruktiv journalistikk.

Ulrik Haagrup er utdannet journalist og jobbet i Danmarks offentlige kringkastingsselskap (DR) i ti år. For et år siden slutten han i den danske ekvivalenten til NRK og startet Constructive Institute med mål om å videreutvikle sitt arbeid med konstruktiv journalistikk.

– Det hele startet med at jeg tenkte på hva vi journalister faktisk bruker tiden vår på. Er jeg opptatt av å gi et realistisk bilde av verden eller er jeg påvirket av kulturen i nyhetsmedia og bryr meg mer om saken min får annerkjennelse av kollegaer og nok klikk? spør Haagerup.

Konstruktiv journalistikk – hva er det?

Konstruktiv journalistikk handler om et balansert nyhetsbilde hvor både de positive og negative spektrene ved samfunnet er representert. Metoden fokuserer på å finne løsninger til problemene vi ser i samfunnet, samtidig som den holder seg upartisk og definerer ikke nødvendigvis hva den beste løsningen er.

Store Norske Leksikon definerer journalistikkens rolle i samfunnet «ut fra akser som å informere borgerne, gi kunnskap og informasjon om folks rettigheter; å avdekke ulovligheter og beskytte folk fra korrupsjon gjennom den såkalte vaktbikkje-funksjonen; å tjene som en toveis kanal mellom de folkevalgte og folket; og å være identitetsskapende ved å tilby et bredt spekter av mulige roller folk kan innta».

Hvilken type journalistikk ser vi i dag?

Haagerup mener at vi er inne i en tid der journalistikken handler om det negative. At vi skriver om de vi burde syntes synd på. Om sin tidligere jobb i DR forteller han hvordan de for 10 år siden var mer interessert i seere og klikk enn noe annet og at dette påvirket måten å føre journalistikk på. Mye av denne kulturen i DR klarte de deretter å forandre. Han er interessert i å se en positiv forandring i den tradisjonelle journalistikken - en ny journalistikk som skal bygges rundt etikk og det å være konstruktiv og presis. Ved bruk av konstruktiv journalistikk vil kvalitet stå høyt på den måten at sakene vil være grundige, moralske og løsningsorienterte.

Han forteller videre at den journalistikken han vil forandre er den type nyhetsmedia som gjorde at Trump ble valgt og at populismen er på fremmarsj i mange land i Europa. Dette er så viktig at noen gjør noe med dette. Det er derfor hver og en av oss må ta ansvar.

– Jeg vil endre den journalistiske kulturen og prøve og gjøre noe annet enn tradisjonell media. Dette er viktig og jeg vil gjøre noe med det innen 5 år, sier journalisten.

Fra Constructive Institute sin egen hjemmeside forklares konstruktiv journalistikk som en tilnærming som forsøker å skaffe publikum et rettferdig, korrekt og kontekstualisert bilde av verden uten og legge overvekt på det negative og hva som går galt. Selv om en sunn dose negativitet i pressen er nødvendig, kan denne kroniske overeksponeringen av negative saker ha en nedbrytende effekt på samfunnet vårt.

“Vi får et bilde av at verden raser sammen”
– Ulrik Haagerup, stifter og ansvarlig direktør Constructive Institute

Det er mulig å skape andre former for nyheter enn de sensasjonalistiske og dramatiske vi er vant med å se rundt oss i følge Ulrik Haagerup.
Foto: Bank Phrom / Unsplash

Haagerup forteller at fra dag én i hans journalistkarriere har det handlet om at en god sak er en dårlig sak. Nyheter skal med andre ord handle om de fæle tingene.

– Jeg trodde Norge var det lykkeligste landet. Men, ifølge nyhetene deres er det ikke det, sier Haagerup.

Haagerup forklarer hvordan mediene filtrerer samfunnet vårt som et farlig sted. At vi er redde og tror forferdelige ting kommer til å skje, selv om dette nødvendigvis ikke er en realitet. Dette kan føre til at vi tror det farlige er det normale, fordi det er det vi hører og leser om i nyhetene.

– Kriminalraten går ned og det er liten sjanse for at noe farlig vil skje deg, sier Haagerup.

Videre forklarer han hvordan vi ved å kritisere NRK for å være sent ute med nyheter, er med på å skape en journalistikk som omhandler det å være først og raskest – noe som vil gå utover kvaliteten på sakene det blir skrevet om. Frykt selger, på samme måte som sladder og kjendiser. Vi trykker oss inn på sakene som ser dramatiske ut og på det som underholder oss. Konstruktiv journalistikk vil ha fokuset vekk fra sensasjonaliseringen og klikk-fokuset som preger nyhetsbildet, og heller ha et mer nedtonet og realistisk bilde av verden representert av media.

– Vi tror journalistikken gir oss et nøyaktig bilde av verden, men det er ikke nødvendigvis slik, sier Haagerup.

Kan vi gjøre en forskjell?

Hvordan kan vi gjøre journalistikken bedre? Haagerup sier vi kan gjøre en forskjell fra nyhetskulturen vi ser i dag ved å støtte journalister som prøver å gjøre noe annerledes. Ingen vil høre på en journalist som ikke tror på sine egne historier, hvis du ikke selv vil lese din egen sak, er det svært få andre som vil det.

– Prøv å skrive saker din familie og lillesøster kunne lest, sier Haagerup.

Han mener vi må lage saker ikke ved å være raskest eller rope høyest, men mer engasjerende, inspirerende, autentisk og meningsfull. Det innebærer at vi må endre tankesettet vårt og bruke prinsippene ved konstruktiv journalistikk. Haagerup tror flere mediehus vil innse dette og får lyst til å engasjere og inspirere mennesker på en ny måte.

– Ikke klikk deg inn på dumme overskrifter bare fordi du synes det er underholdende! Ikke bruk tid på det. Prøv å støtte mediehusene som fokuserer på viktige saker enn bare på underholdning og sjokk-verdi.

Haagerup oppfordrer kommende journalister til å tre utenfor boksen:

– Hvis du gjør ting på samme måte som du alltid har gjort, vil du endte opp med samme resultat. Journalistikk handler ikke bare om nå eller i går, god journalistikk kan også handle om i morgen.

Informasjon:

Alexandra P. Drakopoulos, sammen med Amanda Berntsen og Steffen Tomt, stifterne av PRESSET., deltok på et seminar ved OsloMet våren 2018 i regi av Ulrik Haagerup, som resulterte i et ønske om å undersøke denne nye journalistiske formen mer, sett her i lys av denne artikkelen. Artikkelens innhold stammer fra et intervju gjort med Haagerup i etterkant av seminaret ved OsloMet.

"Hvis ingen blir forbanna, er det reklame, ikke journalistikk"