GAFFA Norge med ny lansering
Intervju - Fanny Overgaard
Da magasinet gikk konkurs i mars 2020, var det mange som skjønte hvilken verdi GAFFA faktisk hadde i musikk-Norge. I oktober i år våknet de endelig til live igjen. Med Geir Magne Staurland som redaktør, og en redaksjon med musikk-kyndige skribenter og fotografer. Sammen skal de gjenreise magasinet.
Jeg har vært heldig og kommet i kontakt med GAFFA Norges nye redaktør Geir Magne Staurland. Selv om intervjuet ble gjort over chat, var det lett å lese han som en kul fyr - med mye engasjement og hint av humor. Dette formidles i måten han skriver på. Ikke så rart kanskje, når han er en dreven skribent som har jobbet i nettmagasinet i over 4 år. Han mener Norge trenger et GAFFA – som er en stemme for artistene, og som tar dem seriøst. De dekker et mellomlag i musikk-Norge som faller gjennom i dagens musikkjournalistikk. Med en strekning på debuterende artister på by:Larm til mer etablerte artister som Highasakite.
GAFFA Danmark, som er det opprinnelige moderselskapet, har valgt å kjøpe opp domenet i Norge igjen. Sammen med partneren i Sverige, står de tre stødig sammen. Det er et tett samarbeid mellom dem, noe Staurland mener er positivt. Selv om basen i Norge er liten, er GAFFA totalt sett Skandinavias største nettmagasin.
Ny lansering
Denne gangen er redaksjonen mye yngre enn tidligere. Og etter Staurlands mening – bedre skribenter enn noen gang. I arbeidet fremover håper de å bevise at kvalitetsinnhold over tid kan gi gode resultater. Det er nettsiden som skal relanseres, og en papirutgave er ikke å se i nærmeste fremtid. Selv om mange på arbeidsplassen drømmer om det. Jeg spør om Staurland er en av dem.
”Hehe, nei. Faktisk ikke! Det hadde vært skjønt, det hadde vært deilig, men i et musikkmagasin på vår størrelse er arbeidsmengden allerede altfor stor.”
Tøft marked
Det har vært helt vilt mye å gjøre, sier Staurland.
Helt i oppstarten har GAFFA hatt et lite budsjett, og arbeidsmengden har vært ekstremt høy. Det er fordi det er et tøft marked der ute. Kulturjournalistikken i Norge har sakte men sikkert blitt nærmest umulig å leve av. Selv i et tøft marked velger de likevel å prøve – nettopp fordi de har en stor tro på GAFFA. ”Vi vet vi trengs”.
Staurland snakker om ”anbefalingstyranniet” – der de forventes å levere lister og anbefalinger i hytt og pine. I tillegg må de ha de gode intervjuene som går i dybden. Innholdet skal være kritisk, meningsfylt og skape diskusjon. Det er viktig med meningsbryting, sier Staurland. Og GAFFA er en av dem som bidrar i slike debatter og diskusjoner.
To målgrupper
På Instagram skal de være håndplukkende, trendsettende og gi søkelys til det mest spennende i norsk musikk i dag. På Facebook sikter de til et annet publikum – med fokus på de gamle klassikerne og nyere gitarbasert musikk som Thåstrøm og Ghost. De lirer gjerne av seg noen ganske irriterende (og Facebook-kjære) «hva synes du om» i innleggstekstene.
”Kall det gjerne segmentering av målgruppen. Vi projiserer det stoffet vi har på nettsiden annerledes i de to kanalene våre.”
Nye GAFFA.no
Staurland har lite vondt å si om måten ting ble gjort på, og uttrykker respekt for tidligere redaktører. Han har likevel noen tanker om utfordringene som har vært.
”Jeg tror at for særlig forrige GAFFA var det alt for høyt press på å gjøre braksuksess og spille etter algoritmenes regler. Lesertall-press ledet GAFFA ut i så tabloide overskrifter og fremgangsmåter at det i perioder haglet i kommentarfeltet med folk som viste magasinet ryggen.”
I nye GAFFA er det ikke samme press fra deres danske og svenske kolleger. Samtidig er det et tett samarbeid mellom dem. Staurland tror dette er en faktor som kan få musikkmagasinet til å lykkes denne gangen. Det er store mulighetsrom i et slikt arbeid.
”Dersom vi foreslår et intervju med, ja, la oss si Ed Sheeran, er det ikke bare det norske markedet intervjuet vil treffe, men potensielt også hele Skandinavia.”
Hovedsakelig vil god musikk-kritikk være det viktigste for Staurland i det nye GAFFA. Ikke fordi han liker å være slem, men fordi formålet må være å skape samtaler og friksjon. Som han fint skriver det; Det handler om å snakke sammen om kultur, mene, diskutere og debattere. Å få ordet til å gå, gi og ta nye perspektiver, sende og drøfte tolkninger på rundgang. Det handler om å skape et rom for kultur som i seg selv beriker kulturen.
Det siste spørsmålet er jeg nødt til å stille av ren nysgjerrighet… Føler du at Norge trenger å bli flinkere på kultur?
“Haha! Nei, jeg syns ikke vi er underlegne verken Danmark eller Sverige der!”