Et tilbakeblikk på PRESSET.s dekning av mediene under pandemien
Artikkel - Susanna Mathea Arsky
Det er ikke til å komme unna – medieåret 2020 er sterkt påvirket av koronapandemien, i likhet med resten av samfunnets fasetter. Mediene har lenge opplevd store endringer i publikums bruksvaner, noe som har vært til stor fordel for en rekke sosiale medier. Mens etablerte medier som aviser og fjernsyn lenge har opplevd en nedgang i antall brukere, og dermed inntekter. I denne artikkelen tar vi derfor et tilbakeblikk på hvordan pandemien har påvirket medielandskapet, spesielt fra et politisk perspektiv.
Tross for at mediene i større grad er en del av hverdagen, slet mediene som følge av pandemien. Foto: Felicia Buitenwerf / Unsplash
Pandemien tar over medielandskapet
Ved utgangen av mars, snare to uker etter at Norge stengte ned for første gang, kunne PRESSET. rapportere at hver sjette artikkel norske artikkel, omhandlet pandemien på en eller annen måte. Stadig omtales pandemien, og er klart årets mest omtalte sak. I mediepodcasten Tut og Mediekjør kan du høre mer om medienes dekning av pandemien, noe som vi absolutt anbefaler!
Mediehusene permitterer tross høye lesertall
Mediene har vært uhyre viktige under dekningen av pandemien. De har stått for informasjonsforvaltning på vegne av Stortinget og regjeringen, bidratt med statistikker, og illustrert hvordan pandemien påvirker enkeltmennesker gjennom feature-artikler med personrammer. Og publikum vil lese det. Tallene viser at mediene har gjort noe riktig. Til tross for dette har pandemien rammet annonsørene i den grad at de ikke kunne fortsette samarbeidet med medieplattformene som normalt. Dermed måtte flere mediehus permittere sine ansatte, ifølge PRESSET.
Krisen med krisepakkene
Som følge av permitteringer og dårlig inntekt måtte politikerne trå til med en krisepakke. Kultur- og likestillingsminister Abid Raja kunne i mai presentere en krisepakke på snaue 300-millioner kroner. Det ble tatt lunket imot:
Vi er veldig glade for at det endelig kommer en tiltakspakke. Det har vi bedt om en stund. Vi hadde bedt om en annonsekompensasjonsordning på 400-600 millioner kroner, så dette er nok litt snaut, sier administrerende direktør i Medienes Landsforening, Randi Øgrey, til VG.
Netflix hoppet på banen med mediestøtte, og bidro samlet med $150-millioner. Denne støtten har i større grad hjulpet filmskapere og audio-visuelle innholdsprodusenter, enn etablerte medier.
Flere myndigheter har benyttet seg av medienes affordanser under pandemien Foto: Markus Winkler / Unsplash
Desperasjon etter støtte
Australske mediehus opplevde sammenlignbare tilstander som det Norge gjorde, men tok en kreativ tilnærming til muligheter for å innhente penger. Landet presenterte et lovforslag som krevde at Facebook og Google måtte betale australske innholdsprodusenter om de linket til sakene deres på sine plattformer. Facebook svarte på tiltaket ved å true landet med at de ikke fikk publisere linker til hverken nasjonale, eller internasjonale, nyehtssaker på deres plattformer så lenge kravet sto.
This is not our first choice – it is our last. But it is the only way to protect against an outcome that defies logic and will hurt, not help, the long-term vibrancy of Australia’s news and media sector,
Skrev Facebook i en pressemelding den gang.
Australia mente tross dette at lovforslaget var grunnet i det mest etisk riktige for alle parter, og tok avstand fra Facebooks svar:
It’s about a fair go for Australian news media businesses, it’s about ensuring that we have increased competition, increased consumer protection and a sustainable media landscape, sa Australias skatteminister John Frydenberg.
Det er altså mye som har skjedd som følge av pandemien, i det internasjonale medielandskapet. Til tross for at pandemien nærmer seg starten på slutten, vil effekten være langvarig. Vi i PRESSET. vil fortsette å rapportere om de viktigste mediehendelsene videre.