Strømming & nedstenging – filmens brutale år

Artikkel - Steffen Tomt

Et virkelig annerledes, vanvittig og merkelig år – det er mye som kan sies om 2020, og pek meg gjerne til en del av samfunnet som ikke har fått gjennomgå hardt dette året. Men utrolig nok, som en av de få, store kulturvirksomheten, kan det late til at filmmediet har klart seg overraskende bra. Så hvordan ble dette brutale året for filmmediet egentlig?

Filmmediet har gjennomgått et brutalt hardt år, som det aller meste av kulturverden har – men det kan virke som om filmen har kommet bedre ut enn andre kulturområder. Foto: Denise Jans / Unsplash

Filmen, kinoene, tv-seriene, og ikke minst strømmetjenestene er de som utgjør konsumer-biten av filmmediets underholdningssperspektiv. Det er her at vi som publikum møter vanvittige historier, hjerteskjærende øyeblikk, våre alle favoritt karakterer, fantastiske verdener og ikke minst uforglemmelige filmopplevelser.

Og hvis man bare ser denne siden av saken, den siden hvor man sitter hjemme i sofaen og ser filmene og seriene man har lengtet etter rulle forbi, så kan det virke som om alt går som det skal. Nye serier har jo poppet opp som notifikasjoner på Messenger og invitasjoner til digitale julebord på Zoom, samtidig som storslåtte filmpremierer har tvunget seg frem. Men tross alt dette, har ikke 2020 vært et enkelt år, og hvertfall ikke for Hollywoods produksjonsselskaper, Norsk Filminstitutts egne styrte kinoer (og andre kinoer for den saks skyld), og ei heller for strømmekongen Netflix (harde runder med permitteringer fant sted her også).

Stengte dører preget det norske kinolandskapet i 2020, og mange etterlengtede filmer måtte gå mot premiere-utsettelse på utsettelse. Et virkelig hardt år for norske kinoeiere. Foto: Vidar Nordli-Mathisen / Unsplash

Nedstening og utsettelser

Når pandemien virkelig traff vårt kjære hjemland i Mars måned 2020, så kom de første restriksjonen hardt på de aller fleste. Tross en hel rekke med omstillinger og nye hverdagsmomenter, måtte også landets kinoer stenge ned. Restriksjoner om sosial avstand, og den nye allmektige “meter’n” overgikk det aller meste, og det å sitte tett i tett i en mørk kinosal med totalt fremmede, vel det var ikke særlig smittevernsvennlig. Som blant flere av landets større filmfokuserte medier som Rushprint og Montages kan vitne om, er sakene som omtaler koronaen og pandemien nærmest uendelige.

Tross nedstengninger, filmproduksjoner og festivaler satt på pause (undertegnedes eget praksisarbeid hos Stiftelsen festivalkontoret og arbeidet med filmfestivalen “Arabiske filmdager” ble også opphevet - koronaen til grunne) så klarte riktignok norske kinoer den største brasen. I løpet av vårens løp var det flere nye drive-in kinoer å finne landet rundt, som skribent Maria Sharpova kunne melde om mot slutten av mars måned. Filmindustrien i Norge var raskt på beina, og en hurtig omstilling for å berge norske produksjoner, store festivaler og å få kinoene oppe å gå igjen var alt av fokus – og det funket. Sommeren ble en stor kinovinner, og mange norske kinoer kunne med stor glede invitere publikum inn i mørket nok en gang.

Så kom høsten, og en ny runde med restriksjoner fulgte. Per dags dato har kinoene landet rundt vært stengt i litt for mange uker sammenhengende, og mange spennende filmer har gått hus forbi det norske publikummet. Store, premierte filmer som Christopher Nolans Tenet (2020) og den herlige animasjonsfilmen Wolfwalkers (2020) rakk akkurat en rask runde med visninger på norske kinoer før denne nåværende nedstengningen tredte i kraft, men det er nok mange som har gått glipp av slike filmperler uansett. Tross det hele, har norsk filmindustri, norske kinoeiere og norske filmselskaper jobbet steinhardt på for å sørge for at landets store filmsfære overlever pandemien – og det er mye som tyder på at vi en vakker dag skal få oppleve film som det virkelig er ment; på det store lerretet.

Strømmegigantenes maktkamp, sammenslåinger og digitaliserte premierer

En skulle tro at en verdensomspennende pandemi, som tvinger folk og fe inn til hvert sitt skulle gjøre underverker for strømmetjenestene og deres behov for sofagriser og bing-watchere. På mange måter gjorde nettopp den nåværende pandemien dette, men ikke uten sine problemer også – gode nyheter følges ofte av dårlige baksider, eller noe slikt? Netflix, som så seg nødt til å permittere flere tusenvis med filmproduksjonsarbeidere verden over, møtte selv på slike dårlige baksider av et hjemmeværende publikum. Men strømmetjenesten valgte å heller gå pandemien i bresjene, og sørget for å hjelpe sine ansatte og filmproduksjoner verden over. Mot midten av mars måned kom selskapet med et 100 millioners redningsfond i amerikansk valuta, som senere skulle økes til 150 millioner dollar. Øremerket for filmproduksjoner og utenlandske under-kontrakter, sørget Netflix for å gi sine ansatte en reddende hånd under den verste delen av våren.

Disney+, den nye strømmetjenestene, har virkelig tatt verden med storm – og med hele 73 millioner abonnementer kan selskapet smile bredt, og det med god grunn. Opphavsrett: Disney+ / Foto: Indiewire

Så kom høsten, og ryktene om det som hadde fått både Netflix, Amazone Prime, HBO og ikke minst ViaPlay til å skjelve i buksene ble bekreftet. Disneys nye strømmetjeneste, Disney+, fikk norsk lanseringsdato 15. September, og en ny keiser av strømmemarkedet tredte inn i rekkene av etablerte strømmtjenester. I løpet av den turbulente sommeren som hadde vært, hvor det norske kinopublikummet kunne få med seg noen få premierer i sommerens lille korona-frie vindu, hadde farsfiguren til Mikke Mus og Donald Duck fjernet alt av sitt innhold på andre strømmetjenester. Marvel-filmer og Star Wars filmer ble hentet hjem, og Netflix, ViaPlay og alle andre mistet sine distrubisjonslisenser. Den nye keiseren av strømmetjenestene var kommet for å bli.

Med sine Investor Day 10. Desember 2020 sementerte Disney+ deres maktgrep over strømmemarkedet ytterligere og sterkere enn noen gang før. Flere titals nye storproduksjoner ble avslørt, hele 12 nye satsninger i Star Wars universet ble lagt frem, og Marvels filmkatalog utvides nok en gang. Og det er virkelige ikke en overdrivelse å si at strømmetjenestene har fått sin helt nye keiser på plass, når Disney+ kunne av oktober allerede avsløre at deres abonnements tall overgikk 73 millioner verden over (et helt vanvittig tall) – de andre strømmetjenestene kan med god grunn bekymre seg for veien videre.

Veien videre - erfaringer fra 2020 og håp for et splitter nytt år

Et håp om nye tider skinner i det fjerne, og med det hører et ønske å nok en gang få gått på kino til – i mellomtiden er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Foto: Mason Kimbarovsky /

Så med året 2020 snart i bakspeilet, kan filmindustrien se med lyse øyne mot et nytt år. Erfaringene som har blitt gjort gjennom en av de verste periodene i moderne tid, er mange og viktige. Nærmest avgjørende omstillinger, nytenkninger og teknologiske utviklinger vil være en viktig men tung bagasje å ta med seg inn i et nytt år, med nye filmproduksjoner og premierer. Selv med kinoenes ildprøve og synkende publikumstall, kan det virke som om også disse viktige kulturinstitusjonen vil overleve den harde, pågående vinteren.

Med lovende vaksiner som popper opp i stadig flere områder, er det nå lov til å løfte håpet til et nytt nivå. Det er lov å drømme seg bort til fantastiske historier, hjerteskjærende øyeblikk, uvirkelige actionscener og ikke minst skremmende thrillere og romantiske scener. Kinosalenes mørke, dunkle verden vil nok åpne dørene for en ny hverdag om forhåpentligvis ikke så alt for lenge. I mellomtiden er det bare å smøre seg med tålmodighet, be til høyere makter om et stabilt internett, og grave seg gjennom Disney+ vanvittige lager av filmer og serier – samlingen deres er nok til på vare en pandemi eller to om ikke annet.

Et brutalt filmår når forhåpentligvis snart slutten, og nye filmopplevelser kan skimtes i den fjerne horisonten. Du får bare se litt ekstra godt etter.